Tekst: Gaute B. Iversen

Datalagringsdirektivet (DLD) er et ektefødt barn av terroraksjonene i USA, London og Madrid. Forslaget om å lagre telefon- og internettbruk er ment å skulle hjelpe politiet i etterforskningen og hindre terrorangrep. Blir direktivet vedtatt, skal all telefon- og internettrafikk lagres i en bestemt periode. Politiet skal kunne benytte informasjonen i etterforskningen av alvorlig kriminalitet.

Men direktivet har avstedkommet en prinsipiell debatt om hvorvidt individets frihet og personvern veier tyngre enn politiets behov for effektive metoder i etterforskningen av terror og alvorlig kriminalitet.

- De beste debattene i Høyre er når de liberale og konservative ideene kolliderer. Ut av det er det ofte kommet en liberalkonservativ miks som har vært god. Høyre har alltid vært opptatt av lov og orden og statens evne til å ivareta lov og orden. Samtidig har vi alltid vært opptatt av individets frihet og personvern, sier Trond Helleland, Høyres talsperson for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Høyre avgjør
Alle partier på Stortinget har tatt stilling til innføringen av direktivet. Mens Høyre ennå ikke har konkludert, er det bare Arbeiderpartiet som er for å gjøre DLD til en del av norsk lov. Alle andre partier er negative.

Regjeringen sendte DLD ut på høring i januar. Det er sannsynlig at saken kommer opp i Stortinget i løpet av året.

- Når Regjeringen er delt, er vi i Høyre i den luksussituasjonen at vi kan ta oss god tid å diskutere skikkelig gjennom saken før vi konkluderer. Det er vi som avgjør om direktivet blir innført. Saken skal ut på høring i hele vårt parti bare vi får sett hva Regjeringens forslag går ut på, sier Helleland.

Innad i Høyre er det sterke synspunkter for og imot direktivet.

- Vi må ha respekt for at det er forskjellige standpunkter innad i partiet. Dette er en ideologisk debatt mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Begge standpunktene har god forankring i Høyres ideologiske grunnprinsipper, sier han.

Omfattende lagring
Trafikkinformasjonen direktivet omhandler, blir allerede i dag lagret av teleoperatørene. Datatilsynet har gitt tillatelse til å lagre dataene for at selskapene skal kunne fakturere sine kunder.

- Det er viktig å få med seg at direktivet ikke pålegger å lagre innholdet i kommunikasjonen. Innholdet i e-poster, telefonsamtaler og internettrafikken blir ikke lagret, bare data som viser at det har vært kommunikasjon mellom personer, sier Helleland.

Teleoperatørene har plikt til å slette dataene når de ikke lenger har bruk for dem, normalt mellom fem og syv måneder. Blir direktivet innført, skal dataene lagres i mellom seks og 24 måneder.

- I Høyre bør vi ikke bare diskutere for og imot direktivet. Vi må også diskutere på hvilke vilkår vi kan akseptere direktivet, mener Helleland.

Direktivet er utformet slik at de enkelte land i stor grad kan velge vilkårene både for lagring og tilgang til informasjonen. I tillegg til hvor lenge dataene skal lagres, kan det bestemmes hvor alvorlig den antatte forbrytelsen skal være før dataene gjøres tilgjengelig for politiet.

- Skal det for eksempel være tre eller seks års strafferamme på forbrytelsen før dataene kan benyttes i etterforskningen? Skal det gjelde alle typer kriminalitet, eller bare organisert kriminalitet og terrorplaner? Det er spørsmål vi også må ta stilling til, sier han.

Les mer om datalagringsdirektivet i Muligheter nr 2 som er tilgjengelig på Høyres lukkede medlemssider.