Tekst: Gaute B. Iversen Foto: Anne Elisabeth Næss

Stadig flere oppgaver blir tillagt kommunene i Norge. Sist var det samhandlingsreformen som skulle fjerne helsekøene ved å gi kommunene større ansvar. Men reformen krevde kommuner, eller interkommunale samarbeid, med 20 000 innbyggere.

- For mange av kommunene betyr de økte forpliktelsene at de rett og slett ikke greier å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. Hvis kommunene skal ta seg av stadig større oppgaver, må også kommunene bli større, sier Michael Tetzschner, kommunepolitisk talsmann i Høyre.

I dag er det 430 kommuner i Norge. Den største kommunen, i antall innbyggere, er Oslo med sine 587 000 innbyggere, mens Utsira i Rogaland er den desidert minste kommunen med bare 218 innbyggere.

- Det kommunale selvstyret er under press allerede, uavhengig av debatten om sammenslåing av kommuner. Den statlige detaljstyringen blir større og den kommunale tjenesteproduksjonen blir mer sammensatt og krever større faglige miljøer, sier han.

Tetzschner mener det er åpenbart at det er både et faglig problem for kommuneansatte og en svakhet for innbyggerne når kommuner opererer med 0,6 stillinger i barnevernet.

Tvungen frivillighet

En undersøkelse gjort av Mandag Morgen i februar, viser at seks av ti ordførere mener at sammenslåinger må skje frivillig. Fire av ti ordførere er imidlertid positive til tvungen sammenslåing som siste utvei.

- Staten kan bruke tilskuddsordningen for å gjøre det attraktivt for kommunene å slå seg sammen. Hvis kommunene ikke griper mulighetene og ser fordelene ved å slå seg sammen, må Stortinget til slutt ta et ansvar. Altfor mye penger går bort i administrasjon som burde vært brukt på tjenesteproduksjon, mener han.

Det er beregnet at kommunesektoren i Norge kunne spart fire milliarder kroner i året dersom kommuner med færre innbyggere enn 5000 ble slått sammen. Det ville redusert antallet til 217 kommuner. Til sammenligning har Sverige 290 kommuner og Danmark har etter strukturreformen i 2007 bare 98 kommuner.

- Dagens tilskudd til kommunene belønner kommunene for en uhensiktsmessig og dyr struktur. Kommunene bør være så store at vi kan fjerne et forvaltningsnivå og dyrke to nivåer, sier Tetzschner.

Han mener det haster å endre kommunestrukturen før de minste kommunene ikke lenger kan gi befolkningen de tjenestene den har krav på.

- Helst skulle jeg sett av vi kom i gang med arbeidet nå, og kunne innføre ny kommunestruktur etter valget i 2015. Det er ikke veldig lang tid i denne sammenhengen, sier han.

Nei til tvang
Motstanden mot sammenslåing av kommuner har for mange handlet om identitet og bevaringen av det lokale, offentlige tjenestetilbudet. I dag handler diskusjonen om endringer i kommunestrukturen skal skje frivillig, med mild tvang ved bruk av incentiver eller tvang.

- Jeg er sterkt imot å slå sammen kommuner ved tvang. Kommuner som blir tvunget sammen blir preget av interne stridigheter i lang tid. De mest vellykkede sammenslåingen er der hvor innbyggerne selv har ønsket det, sier nyvalgt leder i Rogaland Høyre, Ole Ueland. Selv om han er mot tvungen kommunesammenslåing, har fylkespartiet stemt for å bruke mild tvang for å slå sammen kommuner.

Han mener det viktigste er om innbyggerne er fornøyd med tjenestene kommunen leverer, ikke størrelsen på kommunen.

- Noen kommuner er kanskje i minste laget. Det viktigste er imidlertid at kommunen leverer gode tjenester og at det er godt å bo i kommunen for innbyggerne.

Denne artikkelen er et utdrag av en lengre artikkel i Høyres medlemsmagasin Muligheter nr. 3-2010 som er på vei i posten til Høyres medlemmer i disse dager.