Enstemmig uttalelse fra Høyres sentralstyre 15. januar 2006

Vi erkjenner at mulighetene og utfordringene i dag er forskjellige, blant annet avhengig av hvor en bor i landet. Det krever ulike tilnærminger og løsninger på politiske utfordringer. Høyre ønsker å utnytte distrikt-Norges muligheter ved å rendyrke en politisk ”ja-holdning.”

Høyre ønsker en stimuleringspolitikk i stedet for en reguleringspolitikk. Skal fraflytting og stagnasjon begrenses, må ja-politikken og stimuleringspolitikken stå i fokus. Høyre mener derfor det må åpnes for en mer offensiv bygdepolitikk, landbrukspolitikk, reiselivspolitikk, fiskeripolitikk, utdanningspolitikk, energipolitikk, handelspolitikk, gründerpolitikk og ikke minst en offensiv samferdselspolitikk.

Høyre er positiv til globalisering. Vi ser muligheter der andre ser begrensninger. Globalisering skaper ikke bare muligheter for Norge som land, men gir unike muligheter for den enkelte, uansett hvor i landet man er bosatt.

Vi trenger en økt forståelse for de muligheter og utfordringer bygde- og distrikts-Norge står overfor. Uten en slik forståelse, vil vi neppe bli i stand til å utnytte bygde- og distrikts-Norges muligheter. Høyre tar fatt på jobben.

Lokalt selvstyre

Høyre vil legge tilrette for at større del av verdiskapingen som skjer lokalt blir igjen lokalt. Større del av selskapsskatten må bli igjen kommunene som tilretteleggere for verdiskaping. Lavere bedriftsbeskatning vil også komme lokalmiljøene til gode.

Høyre vil stimulere til økt valgfrihet i det lokale velferdstilbudet og foreslår derfor fritt skolevalg, fritt sykehjemsvalg og mer bruk av fritt brukervalg innenfor hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Lokale myndigheter skal i størst mulig grad skal ha siste ordet i arealsaker. Innenfor nasjonale mål må den enkelte kommune ha stor frihet til å utforme en lokal arealpolitikk med ulik vektlegging av bosettingshensynet etter hvor en er i kommunen. Dersom en statlig eller regional myndighet skal legge inn innsigelse må det kreves at de har engasjert seg tidlig i planprosessen – slik at det er mulig å finne konstruktive løsninger som forener f. eks. nærings- og miljøinteresser. Terskelen for sentrale myndigheter til å gripe inn skal være svært høy. Det er kun i helt spesielle saker hvor det lokale selvstyret skal overprøves. Vilkårene for å legge inn innsigelser i planprosesser bør endres, og omfanget av hvem som har anledning til å legge inn innsigelser bør reduseres. Flere oppgaver i statlige fagorgan må delegeres til kommunene. Eksempler på områder som bør vurderes er hele eller deler av fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkesmannens landbruksavdeling, nasjonalparkforvaltningen, kulturminner og enkelte direktoratoppgaver. Lov om motorisert ferdsel i utmark må revideres for å gi større rom for lokale tilpasninger. Kystkommunene må få større frihet til å forvalte egen strandsone.

Verdiskaping, marked og utvikling

Det er en realitet at Norge er en av globaliseringens store vinnere. Vi får høy pris for våre råvarer og kjøper tilbake rimelige masseproduserte varer. Utfordringene for et lite land med en åpen økonomi er å sikre oss adgang på markedene verden over. Sikre og stabile handelsvilkår er avgjørende for konkurranseutsatte bedrifter i hele landet og særlig små og mellomstore bedrifter i distriktene. Norsk EU-medlemskap vil sikre stabile handelsforhold til EU landene. EØS-avtalen sikrer ikke norske interesser godt nok. Laksekonflikten med EU er ett eksempel på det. WTO forhandlingene som snart gjenopptas kan føre til en fornyet avtale, eller det kan strande med at det ikke blir noen ny avtale. Norge er best tjent med at en ny avtale vedtas. Høyre mener Regjeringen må være villige til å gi de innrømmelser som må til for å få en avtale på plass, men understreker at vi skal benytte det rommet som ligger til å gi rimelige rammer for jordbruket. Vinnerne ved en ny WTO avtale er spesielt sjømatnæringen og tjenesteprodusentene. Handelshindre blir mindre og vi kan konkurrere globalt på enda flere arenaer. Distrikts-Norge kommer samlet best ut med en fornyet WTO avtale som sikrer adgang på flere markeder.

Høyre skiller mellom skogbruk og jordbruk. Skogbruket er en subsidiefri, global og konkurranseutsatt næring med betydelig utviklingspotensial. Jordbruket er avhengig av beskyttelse mot utlandet og er kraftig overregulert. Disse to næringene har en rekke ulike utfordringer som krever ulike løsninger. Høyre vil ha et robust og desentralisert jordbruk i Norge. Samdrift i melkeproduksjon er et viktig virkemiddel for å oppnå fornuftig effektivisering og gi bedre arbeidsforhold og velferdsordninger i jordbruket. Taket på antall deltagere i samdrifter må fjernes og avstands og volumbegrensningene må mykes opp. Vi må ha en fremtidsrettet holdning til innretningen på det norske overføringssystemet. Rene tilskuddsordninger må endres til økt bruk av skatte- og avgiftssystemet som stimulerer til fremtidsrettede løsninger og sikrer nødvendige investeringer i landbruket. Den private eiendomsretten må styrkes blant annet ved å ved å fjerne delingsforbudet i jordloven, avvikle boplikten på alle typer landbrukseiendommer og oppheve konsesjonsloven. Dette vil være med på å etablere et mer attraktivt og åpent eiendomsmarked innen landbruket samt styrke eiendomsretten. Erstatningsansvaret for alle typer vernekategorier skal være det samme så lenge det legger begrensinger på bruk for eier. Jordbruksnæringen er kompetansekrevende og skal den forestående omstillingen bli vellykket må det satses på kompetanse i hele jordbruket.

Fiskeri- og havbruksnæringen som eksporterte for omlag 36 mrd. kroner i 2006 er en av de sentrale bærebjelkene i kyst-Norge. En konkurranseutsatt og global næring trenger rammer som skaper langsiktige og stabile konkurransevilkår. I tillegg til en økonomisk politikk som ikke setter kronekursen og renten over styr må det satses på utbygging og modernisering av fiskerihavner. Oppdrettsnæringen må sikres tilstrekkelig areal gjennom arealdelplaner. Konsesjonsordningen for oppdrett oppheves. Det må være friere etableringsrett og mulighet for vekst i oppdrettsnæringen. Det skal kun stilles krav til miljø- og veterinærmessige hensyn. Stamfiskforskriften må endres ved å åpne for kjøp av konsesjoner for stamfiskproduksjon for de aktørene som driver med rognproduksjon. Dette for å sikre tilstrekkelig konkurranse. Det omfattende ulovlige fisket må opphøre, og nødvendige tiltak må iversettes. Fiskere som blir tatt i juks, enten med kvoter eller gjennom ulovlig fiske skal miste fiskerettighetene.

Regjeringen Bondevik II la frem en egen Stortingsmelding om nordområdene som dagens regjering har fulgt opp. Først og fremst handler det om energi og bruk av naturens ressurser. Høyre ønsker denne økte aktiviteten velkommen, og ønsker å videreutvikle og utnytte mulighetene i området. Det må legges bedre til rette for smidige ordninger for toll og visum for utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. Et norsk-russisk industrielt og økonomisk samarbeidssone (Pomorsonen) ved den norsk-russiske grense i nord må utredes.

Energisituasjonen i Norge er slik at det produseres for lite og forsyningskapasiteten i enkelte områder er for liten. Produksjonen av energi må økes både i stor og i liten skala. Regelverket og godkjenningsordningene for småkraftverk må forenkles. Større del av gassen må brukes innenlands til industrien og til produksjon av elektrisitet.

Gode høyskoler og universiteter er viktig for utviklingen i de områdene de er lokalisert. Det er viktig at det stimuleres til tett kontakt mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet. Vi har mange eksempler på at det i områder rundt utdanningsinstitusjoner er høy knoppskyting av nye bedrifter som har sine røtter til høyskole/universitetsmiljø. Institusjonene må sørge for å legge til rette for at det utdannes relevant arbeidskraft, og at institusjonene må ha et regionalt fokus i sitt arbeid. Et godt faglig og sosialt læringsmiljø er viktig for å tiltrekke seg de beste studentene. Gode studiefinansieringsordninger er en forutsetning for lik rett til utdanning.

Høyre var sentral i opprettelsen av Innovasjon Norge som innebar en samling av flere aktører i det statlige virkemiddelapparatet. Høyre mener nå det er grunn til å be om en helhetlig evaluering av hele det offentlige virkemiddelapparatet. Målet med evalueringen skal være å sette brukeren i fokus og å sørge for at mest mulig av pengene som brukes på virkemiddelapparatet kommer fremtidig verdiskaping til gode. Det har over tid blitt bygget opp et fylkeskommunalt virkemiddelapparat som for 2006 hadde om lag samme budsjettmessige tilskudd som det ordinære virkemiddelapparatet gjennom Innovasjon Norge. Høyre er skeptisk til at det bygges opp parallelle tjenester i det offentliges navn. Høyre mener derfor at støtten som går via fylkeskommunene til det fylkeskommunale virkemiddelapparatet må omprioriteres. Midlene må kanaliseres via det etablerte og profesjonelle virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge, som også har distriktskontorer spredd over hele landet. Slik får vi best mulig utnyttelse av midlene og et mer brukervennlig system.

Reiselivsnæringene internasjonalt er i sterk vekst. Norge må ta større del i den veksten. Høyre har økt satsingen på markedsføring overfor utlandet, og satt ambisiøse mål på vegne av reiselivet. Reiselivsnæringene som er mangfoldige og spredd over hele landet har likevel en rekke felles utfordringer. Én er problemstillingen med finansieringen av fellesgoder som for eksempel oppmerkede lysløyper, parkeringsplasser og lignende. Høyre vil oppfordre til å skape gode lokale løsninger på slike utfordringer. Høyre vil ikke at det skal kunne innføres en egen statlig turistskatt, men er åpne for at det lokalt kan finnes egnede finansieringsformer i samarbeid med regionale myndigheter og reiselivsnæringene. I dag er fisketuristene som kommer til Norge begrenset til kun å ta med seg 15 kg ren filèt fisk når de forlater landet. Høyre er enig at grensen er satt for lavt og at den må økes.

Ett av Norges fortrinn når det gjelder handel er at vi ligger nært EU med nærmere 500 mill. potensielle kjøpere av norske produkter. Men det hjelper lite å ligge nært hvis veiene er så dårlige at vi ikke klarer å utnytte det konkurransefortrinnet. Høyre ønsker betraktelig økning i veiinvesteringene og vil se på alternative finansieringsmåter som fondsinvesteringer og bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS). Det innenlandske kortbanenettet lider av dårlig konkurranse. En av grunnene er at rullebanene er for korte som gjør at antallet tilbydere er sterkt begrenset. Dette gir seg utslag i høye priser for forbrukerne. Bedrifter og folk i distriktene må betale en høy pris for manglende konkurranse. Viktige rullebaner på kortbanenettet må forlenges. Høyre vil ta initiativ for å få reell konkurranse på kortbanenettet for fly.