AvKristin Vinje, Stortingsrepresentant (H),Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister (H) ogAnniken Hauglie, skolebyråd (H), Oslo

Flere oppslag i Aftenposten den siste tiden har vist at fraværet i videregående opplæring er høyt og at mange lærere mener det går ut over både undervisning og resultater. I A-magasinet forrige fredag kunne vi lese om en klasse der bare 11 av 27 elever møtte presis til en time. Det er rett og slett ikke akseptabelt at en stor andel av elevene ikke møter opp til undervisning på jevnlig basis.

Det er frivillig å starte på videregående skole, men når samfunnet stiller med store økonomiske og menneskelige ressurser for elvene, skal det være en selvfølge at de plikter å følge opp sin del av avtalen. At man er til stede når man ikke har en gyldig fraværsgrunn, er et minimumskrav og følger man ikke opp et slikt minimumskrav, må det får konsekvenser. Selvsagt skal vi følge opp de elevene med særskilte behov, og det er viktig at lærerne gjør en ekstra innsats for de som står i fare for å falle fra. Men dette må kombineres med klare forventninger ti elevene det gjelder.

Dagens regler gir skolen noen virkemidler for å forhindre fravær, men det er tydelig at regelverket ikke oppleves som tilstrekkelig ute i det enkelte klasserom. Det vil vi gjøre noe med, i første omgang med å tydeliggjøre hvilke sanksjonsmidler skolene og lærerne kan ta i bruk allerede i dag. Hvilke ytterligere virkemidler som er nødvendig vil vi nå se på. Vi har sett at fraværet har økt kraftig siden den forrige regjeringen bestemte seg for å nekte skolene å sette fraværstak. Den endringen viste seg i praksis å bli et frislipp, og en gjeninnføring av muligheten til å sette et fraværstak vil derfor kunne være ett av flere tiltak.

Norge sliter med at tre av ti som starter på videregående opplæring faller fra. En viktig årsak er at altfor mange elever går ut av 10.klasse med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. Når elever som sliter faglig i tillegg møter en videregående skole hvor fravær og skulk i stor grad ikke får konsekvenser, gjør det kampen mot frafallet og kampen for en bedre skole enda vanskeligere.