Av statsminister Erna Solberg (H), publisert i DN lørdag

135 / (135 + 115) = 0,54

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?» - Testspørsmål for matematikkrevende studier fra Norsk Matematikkråd

Vi kan diskutere metodene i PISA, vi kan diskutere om det er noe å lære av de best rangerte landene i Asia, men en ting er udiskutabelt: Norge trenger flere mennesker med sterke matematikkunnskaper.

PISA-undersøkelsen forteller om svakere resultater for norsk skole – i naturfag og særlig matematikk. Det er urovekkende for et land som lever av prosjektering, produksjon og anvendelse av teknologi. Flere gode lærere er en viktig del av svaret, men både politikere, foreldre og samfunnet har et ansvar for å snakke opp realfag. Et av lyspunktene er derfor at 10.klassingene oppfatter matematikk som viktigere enn før.

Realfagsutfordringen for samfunnet i sin helhet er at arbeidslivet blir mer avansert, og stiller tøffere krav til kompetanse blant større deler av arbeidstakerne. Derfor må vi løfte matematikkunnskapene både blant dem som sliter mest og dem som er aller best. Det er ikke bare ingeniørene, økonomene og lærere som trenger realfag. Sykepleiere skal beregne nøyaktig mengde medisin. Tømrere skal kappe materiale i riktig lengde. PISA-resultatene er derfor en påminnelse om at vi må prioritere det viktigste først i skolen, og det er mer kunnskap.

Omfattende forskning har vist at gode lærere er den viktigste faktoren for å øke elevenes læring. Regjeringen har derfor startet et systematisk arbeid for å styrke allerede gode lærere, og rekruttere flere dyktige elever til lærerstudiet.

• Allerede neste år prioriterer Høyre/FrP-regjeringen 310 millioner mer til etter- og videreutdanning enn forrige regjering. Matematikk og naturfag får et særskilt løft. Det vil gi hundrevis av nye lærere påfyll av kompetanse. Faglig trygghet og god undervisning henger tett sammen.

• Vi må også gi nye lærere det beste utgangspunktet. Vårt mål er å etablere en femårig master som skal erstatte dagens allmennlærerutdanning. Det vil gi mer fordypning i fagene det skal undervises i, og vi kan løfte kvaliteten på utdanningen.

Finland gjør det best i Norden på PISA-undersøkelsen, og utpekes av mange som et foregangsland. En sentral del av suksessen er at de har klart å rekruttere de flinkeste elevene til lærerstudiet over tid. I vår besøkte jeg lektorutdanningen for realfag på NTNU. Der hadde studentene gode nok karakterer til å bli sivilingeniører, men valgte læreryrket. Mange av dem hadde blitt inspirert av en god lærer da de selv var elev. Dersom Norge lykkes med å dyrke frem enda flere gode lærere, så vil det gi enda flere dyktige lærerstudenter.

Vi skal være utålmodige etter bedre resultater, men vi skal ikke glemme at norske studenter har et høyt toppnivå. «Vi kunne gjerne ønsket oss bedre forkunnskaper, men faktum er at sluttproduktet likevel blir svært godt», skrev professor i matematikk på NHH, Jan Ubøe, om sine studenter til Bergens Tidende denne uken. Norske elever har en rekke kvaliteter som er med på å gi næringslivet internasjonale konkurransefortrinn. Stor ingeniørkunst hånd i hånd med praktisk erfaring fra sjøfolk har gjort oss verdensledende på skipsdesign. Den maritime tradisjonen har lagt grunnlag for at vi også er verdensledende på petroleumsteknologi. Norge er kanskje best i verden på å omsette teori i praktiske løsninger på teknologiske utfordringer.

Suksess i dag er likevel ingen garanti for suksess i morgen. Nå passer det godt å presentere resultatet av testspørsmålet fra Norsk Matematikkråd. 40 prosent av førsteårskullene i matematikkrevende studier oppga feil svar (54 prosent er riktig). Det er ett av mange signal på at må vi jobbe sammen for å styrke matematikkunnskapene og realfagsinteressen.

Når 10.klassingene oppfatter matematikk som viktigere enn før, er det et svært positivt tegn. Vi må oppmuntre til at flere elever velger realfagsfordypning, som også gir flere studiemuligheter. De neste årene vil det i tillegg uteksamineres elever som har tatt hele sin skolegang under Kunnskapsløftet. I sum vil mer interesse og bedre opplæring gi samfunnet flere med sterke matematikkunnskaper.