Havnestrategien inneholder konkrete tiltak til forenkling av strukturen, mer helhetlig planlegging av effektive logistikk-knutepunkter og en egen tilskuddsordning for økt havnesamarbeid.

Enklere havnestruktur – forbedring og styrking av stamnetthavnene

Et av tiltakene i strategiene er å forenkle havnestrukturen. Havnene er i dag kategorisert i ”utpekte havner”, ”stamnetthavner”, ”øvrige trafikkhavner” og ”fiskerihavner”.

- Kategoriseringen er unødvendig komplisert og lite hensiktsmessig. Ved å forenkle systemet kan det i større grad enn i dag arbeides med å utvikle effektive havner, sier Orten

Som et ledd i forenklingen vil regjeringen avvikle ordningen med en egen gruppe med ”utpekte havner” og satse mer på å utvikle gode stamnetthavner.

- Ordningen med utpekte havner har ikke gitt de ønskede resultatene. Det viktigste er at det blir lagt til rette for at godset kan bli transportert der det er mest hensiktsmessig. Derfor vil regjeringen fortsette å utvikle viktige stamnetthavner langs kysten, sier Helge Orten.

- Stamnetthavnene er heller ikke en statisk gruppe av havner. Vi må sørge for å legge til rette der det er grunnlag for det og der det er vilje til å skape effektive logistikk-knutepunkter, sier Orten.

Ny tilskuddsordning for havnesamarbeid

Havnesamarbeid kan bidra til at sjøtransportens konkurranseevne styrkes gjennom reduserte priser eller økt transportkvalitet. Derfor opprettes det en egen tilskuddsordning for havnesamarbeid, som det er satt av 10 millioner kroner til i budsjettet for 2015.

- Et viktig moment for å skape økt lønnsomhet for havnene og sjøtransporten, er bedre retningsbalanse. Det kan vi oppnå gjennom økt samarbeid slik at havnene fremstår som mer helhetlige logistikk-konsepter, sier Orten.

Ansvaret for fiskerihavnene vurderes overført til kommunene

Et av tiltakene i strategien er å vurdere å overføre ansvaret for fiskerihavner fra staten til kommunene. I en slik modell vil Nærings- og fiskeridepartementet håndtere eventuelle tilskuddsordninger basert på næringspolitiske vurderinger. Investeringer i fiskerihavner har blitt begrunnet med at de spiller en viktig rolle i lokal næringsutvikling.

- Jeg synes det kan være en god ide. Det vil styrke kommunenes mulighet til å styre utviklingen i fiskerihavnene. Samferdselsdepartementet vil i en slik modell kunne rendyrke transportpolitiske mål i havnepolitikken, mens næringspolitiske mål blir avgjørende for utviklingen av fiskerihavnene, sier Orten.

Nye modeller for regulering av havner

Regjeringen ønsker å få i gang en debatt om hvordan havnene kan reguleres til det beste for sjøtransporten, med utgangspunkt i dagens lovverk. I strategien presenteres derfor ulike modeller for regulering av havnekapital. Alle fire tar utgangspunkt i at kommunene skal gis større arealfrihet i havneområdene, mens innkrevde vederlag skal gå til havnevirksomhet.