- Vi må bygge like mye de neste 30 årene som de siste 100. Da kan ikke boligpolitikk være løsrevet fra klimapolitikk.Ved å forenkle og fornye energikravene sørger vi for å bygge klimavennlige hjem og bygg i fremtiden, sier boligpolitisk talsperson i Høyre, Mudassar Kapur.

Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Forslaget regjeringen nå har fremmet innholder nye og enklere krav, som vil gjøre bygg mer energieffektive og klimavennlige. Sammenlignet med kravene som er i dag, vil boliger bli 26 prosent mer energieffektive, mens kontorbygg blir 38 prosent mer energieffektive.

- I dag står bygg står for 40 prosent av energibruket i Norge. Energieffektivisering i bygg og bolig er derfor et viktig klima- og miljøtiltak, sier miljøpolitisk talsperson for Høyre, Nikolai Astrup.

Forslaget gjelder for nybygg og hovedombygninger, og omfatter blant annet krav til mer energieffektive vinduer og mindre sprekker og utettheter i vegger, gulv og tak som bidrar til å minske varmelekkasje. På listen står også isolerte gulv og mer energieffektiv teknologi i ventilasjonsanlegg og vifter. Nye bygg skal også i hovedsak bruke klimavennlig, fornybar energi, som for eksempel elektrisitet fra vannkraft, bioenergi som ved, fjernvarme og varmepumper.

For huseierene innebærer endringene økte investeringskostnader på kort sikt, men et lavere energibehov ved oppvarming av bygg vil også gi lavere energiutgifter. For småhus antas det at de nye kravene vil gi en økt investeringskostnad på om lag 500 kroner per kvadratmeter, avhengig av om man velger panelovn, fjernvarme eller en annen energiløsning. Husholdningen vil samtidig redusere sitt energiforbruk med en fjerdedel (26 prosent) i forhold til dagens krav. Velger eieren av en leilighet på 50 kvadratmeter for eksempel å installere en luft-vann varmepumpe, anslås investeringskostnaden å øke med mellom 6.700 kr og 23.750 kr. Med dagens strømpris (ca. 0,85 kr per kWh) vil man her spare ca 1.200 kr per år på strømregningen.

Det har vært viktig for regjeringen å veie klima- og miljøeffekten opp mot kostnadene ved tiltakene. Forslaget som nå er fremmet sikrer at vi bygger mer klimavennlige for fremtiden, bedre inneklima som følge av jevnere innetemperatur og mindre risiko for fuktskader, samtidig som energiforbruk i bygg og bolig reduseres.

- Det skal lønne seg å bo grønt. Gjennom de nye kravene sørger vi for at strømregningen blir lavere, avslutter Mudassar Kapur.