Hvis noen lurer på om jeg synes det er strålende kuult å være på kommunalkonferanse for å snakke om kulturpolitikk, - ja så er svaret ja!

Kulturpolitikken angår oss alle, den engasjerer de fleste av oss, den er viktig for barna våre, likevel har vi ofte hatt en tendens til å prioritere den litt i etterkant av andre områder som kanskje har en mer i øyenfallende nytteverdi.

Hva er det vi snakker om?

  • Arkitekturen - bygningene vi lever.
  • Designet – fasongen på tannbørsten og formen på stolen vi sitter på.
  • Musikken vi omgir oss med, fra radio, i butikklokalene, i bilen, I-poden.
  • Språket – skrevet eller talt - som vi former våre tanker med, som vi bruker til å fortelle historier og ytre våre ønsker og behov, lese bruksanvisningen til den nye vaskemaskinen.
  • Teateret
  • Litteraturen

kort sagt om det som er rammeverket om livene våre, det vi omgir oss med og som ubemerket påvirker oss og stimulerer våre tanker på godt eller ondt.

Kultur er ikke en sektor, - det er helheten. I kulturpolitikken hanker vi ut fragmenter av dette og forsøker gjennom det å stimulere helheten.

Et samfunn med kvalitet er et samfunn med evne til kultur, et samfunn som koster på seg det mangfoldige, det bearbeidede, det gjennomtenkte, et samfunn som vil videre til noe mer, evig søkende etter nye muligheter og forbedringer. Kultur forutsetter vekst, vilje til noe mer, kultur er Høyres hjemmebane.

Kultur handler om det rommet hver og en av oss har for nye tanker, følelsesmessig engasjement, det rommet vi har for å dyrke nysgjerrigheten og hvor vi trives med vår egen lekenhet. Rommet har vi for ny erkjennelse, det bringer våre liv i prosess og utvikle oss som mennesker.

Høyres utgangspunkt er at kultur har en verdi i seg selv. Den er noe vi mennesker lever med og har selvstendig behov for.

Egenutvikling på egne premisser i felleskap med andre er noe alle har krav på, - kultur er en menneskerett.

Uansett sammenheng; i jobben eller i fritiden, det er når våre liv er kjennetegnet av aktivitet og engasjement og det å få noe til (mestring), at vi virkelig kjenner kvalitetene i livet, - det er da vi yter vårt beste til fellesskapet, og det er i møtet med andre mennesker vi finner livets beste øyeblikk, det er da vi realiserer oss som mennesker.

Kulturen skal utvikle seg i gode fellesskap. Kulturen skal ikke styres, eller brukes som styringsredskap. Det aller meste av det som er kultur for den enkelte vil være innenfor det vi kaller den private sfære, - og slik skal det være. Det vi kaller markedet er således en viktig del av kulturlivet, men markedet vil i stor grad rette seg mot bredden og det lønnsomme. Slik er markedet på godt og ondt. Kunstens og kulturens natur er at det gjerne er det spesielle, det som ligger forut for sin tid, det som eksperimenterer og utfordrer som er det som driver oss videre. Eller det er aktiviteter som bygger på andre verdier enn de som enkelt kan omsettes i kroner og ører. Her kommer markedet til kort her kreves andre krefter. Idealister og særinger skal tas vare på gjennom offentlige kulturpolitikk.

Kulturpolitikken handler om at vi som samfunn ønsker å bidra til mangfold, kvalitet og tilgjengelighet.

I takt med velferdsutviklingen har våre krav og forventninger til innholdsrike liv økt. Vår bruk av kunst og kultur har økt dramatisk. Vi har noe som heter fritid, vi mottar enorme mengder informasjon som skal fordøyes hver dag, vår livsførsel krever økt bearbeidelse av traumer, - vi ønsker å gi vår tid og våre liv meningsfylt innhold, og vi ønsker å orientere oss i en verden som har blitt større, hurtigere og mer komplisert.

Erna nevnte i sin tale at vi må øke kreativiteten i samfunnet vårt. Norge skal leve av våre ideer i fremtiden sier vi ofte, og satser på forskning og utdanning, vi har behov for hjernekraft, og vi har behov for å bruke den hjernekraften vi har, best mulig.

Kultur skjer mellom mennesker der mennesker er. Kulturen skjer i kommunene.

En god kommunepolitikk er en politikk som gir innbyggerne positive utfordringer, rom for egen utvikling, rom for å utløse det beste i det som bor i menneskene, som gjennom det skaper klima for vekst og velstand.

En god kommunepolitikk, krever altså god kulturpolitikk. En politikk som tar innover seg at det moderne samfunnet stiller andre krav til kreativitet og omstillingsglede. Vi skal forme kommuner som trekker hjernekraften til seg, gjødsler den og lar den vokse.

Moderne mennesker vil for eksempel ikke bo og leve i stygge omgivelser, - kjære venner, - Høyres byer og tettsteder skal være vakre arenaer der mennesker trives og møtes.

Se til Høyrestyrte Oslo – i brostener og granittavslutninger har byen meislet kvalitet inn i gatene og helnet det visuelle inntrykket av sentrum. Belysning av fasadene løfter detaljene i arkitekturen frem om kveldene. Oslo sentrum er et byrom som formidler vilje til kvalitet og det forteller om en by med sans for kvalitet på alle plan. Klart det betyr noe. En så vakker by har satt en standard overfor seg selv som gjør at vi forventer høy kvalitet på alle områder. Tror vi at en stygg og sjuskete by har gode sosiale tjenester? Tror vi ikke at en vakker by som stråler av rikdom også gir sine innbyggere høy livskvalitet? Visst tror vi det, selv om vi ikke kommer på det.

Se til Høyrestyrte Drammen: utilgjengelige og uskjønne områder langs Drammenselva er ryddet, kvaliteten i gammel bygningsmasse løftet frem. Fra å være et ikke-område har elva nå igjen blitt noe som binder byen sammen, et vakkert område der mennesker kan treffes, flanere og bringe tankene til ro i en travel hverdag. Drammen hadde rykte på seg for å være en ganske uspennende kremmerkulp, - Drammen er i dag en spennende by med mange muligheter.

Se til Porsgrunn Høyre som har vært pådrivere for et grep om byplanleggingen der kulturopplevelse har vært premiss for rehabiliteringen av Porsgrunn sentrum. Her har man tatt innover seg at gågater og andre byrom er steder der ting kan skje. Grenland friteaters festival har gitt tanken et rapp, - uttak for strøm, naturlige amfier, - så lett å få til, ikke koster det stort heller når noe likevel skal gjøres.

Høyre skal være talerøret for kvalitet, - vi skal søke de beste arkitektene, (Hardangerbroen som eksempel på det motsatte) vi skal gi rom for utsmykningene, vi skal gi befolkningen de beste fellesrommene å være sammen i.

Høyre skal minne byingeniøren og planavdelingen på at estetikk og gode fellesarenaer er det viktigste!!!

Høyre skal være pådriver for at utsmykningen av offentlig bygg faktisk når den ene prosenten av byggekostandene som man tidligere har lagt til grunn.

Store offentlige bygg som skal stå der og være rammen om menneskers liv i årtier, hvis ikke lenger, kan ikke utelukkende overlates til folk som kun er interessert i det praktiske. (Fylkeskommunen, - de husene jeg har sett forteller alt, - virksomhet som driver i så stygge hus er dømt til å dø)

Hvorfor er det bare kulturbygg som kan være såkalte signalbygg? (Altså noen rare greier som signaliserer kultur). Hvorfor ikke rådhuset? Hvorfor kan ikke rutebilstasjonen også være litt rar?

Se til Arendal der Høyre ha vært med på å reise en fantastisk flott fellesløsning: rådhus - kulturhus. ”Busstasjonen” har nå blitt et utrolig flott byrom, noe som er vakre Arendal verdig!!! Gratulerer. Arendal har fått et anlegg innendørs, som utendørs ikke bare er rådhus, men også arena for store forestillinger og konserter og et rikt frivillig kulturliv.

Ja, kjære venner! Høyres kommuner skal være de frivilliges kommuner!!

Vi skal slippe de frivillige kreftene til, gi ansvar og muligheter til meningsfylt deltakelse gjennom gode oppgaver.

Se til Lillehammer der Arbeiderpartiet har styrt uten innblanding i alle år, - der gikk det smått med den kommunale svømmehallen. Der har Fåberg idrettslag tatt skjeen i egen hånd og bygget et kjempeflott svømmeanlegg, - anlegget bygges stadig ut, det driftes og vedlikeholdes av idrettslaget.

Stortingsgruppa er i kontakt med Norges idrettsforbund i forhold til å se nærmere på hvordan vi kan bygge videre på den fantastiske frivillige innsats som idretten representerer.

En enkel hjelpende hånd fra kommunens tekniske etat, litt fyllmasse, en traktor noen timer, kan utløse store ressurser. Pass på å ha noen kroner på lur i teknisk etat, - de kan være vel anvendte.

Høyre tok initiativet til et dokument 8 forslag som ble fremmet i fellesskap med de andre borgerlige partiene i Stortinget, der vi ba om en Stortingsmelding om det frivillige arbeidet i vårt land.

Dette skal vi følge opp;

  • avgifter
  • regelverk
  • trygdemottageres mulige deltagelse
  • frifond og andre tilskuddsordninger
  • lokale kulturhus

kort sagt her er mye å gripe fatt i fra statens side, men nøkkelen ligger i kommunen.

Frivillighets-Norge har et enormt potensial innenfor en rekke områder. Frivillighetssentralene har vært en suksess, og det kan gjøres mer for å gi nye oppgaver. Røde kors leksehjelp til innvandrerbarn er et godt eksempel.

Vi ser også hvordan det frivillige kulturlivet over hele landet er en betydelig vekstfaktor i lokalsamfunnene.

Se til Høyrestyrte Kristiansund. Ut fra et levende musikk og teatermiljø har Kristiansund-operaen vokst frem. Den har vært modellen for operaselskaper rundt om i landet, og den er kjernen i helårs kulturtilbud på øverste hylle og en fantastisk flott operafestuke hvert år (i februar, - løp og kjøp). Vi befinner oss i Molde, - intet bedre sted å peke på hva gode festivaler kan bety. Bjørnson-festivalen, med et utrolig spennende litterært program, er nettopp kommet i gang. For ikke lenge siden hadde Moldejazzen nok en vellykket festival. I likhet med et hundretalls festivaler rundt om i hele landet ser vi har et massiv frivillig innsats, - innsats som gleder de som er med, en innsats som gleder publikum der festivalen skjer, - og ofte langt utover det, en innsats som gir viktige erfaringer og nettverk også til nytte i andre sammenhenger, en innsats som skaper arbeidsplasser, direkte og indirekte.

Still opp med noen kroner til slike initiativer, kanskje en kontorplass, noe utstyr og en telefon. Ofte er det i første omgang ikke mer som skal til.

Og så, - kjære venner, vil jeg legge inn et godt ord for kulturkontoret! Pass på kulturkontoret deres folkens. Det skal ikke være mange der, men kulturkontorene representerer viktig infrastruktur på kulturområdet. Koordinering, og kunnskap på tvers av miljøer. Noen må vite om hvor det finnes et lokale å få lånt, noen må følge opp park og idrett når nye områder tilrettelegges, noen må kunne fortelle en konsertarrangør, eller en utstiller om praktiske forhold eller kort og godt om andre ting vil konkurrere.

Kulturkontorene er mange steder stuet bort til skole eller næring. Gakk hjem å se om det var fornuftig? Behovene og mulighetene vil selvsagt være forskjellige, men det er viktig at denne funksjonen ikke blir usynlig.

Høyres kommuner, skal være kommuner der innbyggerne har sterk identitetsfølelse, kommuner der folk føler at de hører hjemme, er steder dit de også vil komme tilbake til og slå seg ned etter endt utdannelse. Folk som bryr seg om hjemstedet sitt og gjerne yter litt ekstra innsats. Vi har lett for å hovere over patriotisme, - jeg ønsker meg mer patriotisme, - det er fremdrift i den, - bare den ikke blir for nærsynt.

Høyrestyrte kommuner er derfor kommuner med stor bevissthet i forhold til kulturvern. Men vern må ikke bare bli formulert som vanskelig pålegg og restriktive myndigheter. Vern og bruk, - et viktig holdningsmessig utgangspunkt. Et fredet hus skal være en akkvisisjon, et pluss for en eiendom, - ikke et mareritt som utelukkende betyr vanskeligheter og kostnader. Vi bør bygge videre opp omkring Norsk kulturarvs aktiviteter, der arbeides det med hvordan vern og bruk kan sees i sammenheng. Eierskapsfølelse til ønske om vern vil være en stor styrke, enten det dreier seg om den enkelte grunneier eller befolkningen som sådan.

En god start vil være å sette fart på synliggjøring og tilgjengliggjøring av kulturarven.

Høyrestyrte kommuner bør bidra til at historielagene synliggjør lokalhistorien gjennom bygdebøker, kulturstier, skilting i byene og byvandringer. Høyrestyrte kommuner bør legge vekt på skolenes bruk av kulturminnene i undervisningen. Bibliotekene bør ha lokalhistorien på første hylle og bygdetun og undervisningsgårder må være i aktiv bruk.

Husk også at kulturarven vår ikke bare er gamle hus og tufter, men at også musikk, dans og håndverk representerer viktige tradisjoner Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Høyre kommer til å stå på for folkemusikken og folkedansen i statsbudsjettsammenheng. En viktig sak i så henseende er tilskuddsordningene til de små kulturhusene. Gi et håndslag til folkedansen, - det er en viktig levende tradisjon som sliter litt i motbakke for tiden.

Men det ville være en fallitterklæring av oss å bygge på at egenart og stolthet over hjemstedet vårt bare bygger på kulturarv og det som var. Det som er og det som blir er enda viktigere.

Høyres kommuner skal være skapende kommuner, nysgjerrige kommuner, kommuner som vil noe.

Ut fra vårt hjemsteds egenart må vi ha et levende kulturliv som bearbeider vår tid. By eller land, sine løsninger, men viljen til å ha kunstnere og kulturarbeidere som kan virke i sine fag, utvikle sine talenter og bygge nettverk for å hente nye impulser er en nødvendig del av et levende lokalsamfunn.

Kulturlivet forvalter kunnskap om kreative prosesser og arbeidsformer som vårt samfunn har bruk for generelt sett. Tidens mantra om kultur og næring har mye ved seg.

En viktig politisk utfordring er å bygge naturlige broer mellom kulturlivet og samfunnslivet for øvrig. Dette handler om å legge til rette for naturlige arenaer der mangfold av virksomheter møtes, også kulturlivets. Mange steder ser vi at næringshager i form av kreative sentra vokser frem.

La oss se til Vadsø der ”Hermetikken” er et godt eksempel. Eller storsatsingen i Høyrestyrte Bergen i forbindelse med utbyggingen av Verftet. Dette er fremtidens miljøer der klynger av, ofte små, bedrifter skaper tette nettverk og utgangspunkt for nyskaping og vekst.

For ideer skapes der tanker og kunnskap møtes. I en sammensatt verden kreves gjerne mer enn ett hode for å få noe til, ingeniøren og kunstneren sitter begge på nødvendig kompetanse, - så må vi passe på at ikke gamle tenkemåter, regelverk og byråkratisk treghet hindrer at de møtes.

I en globalisert verden er møtet mellom kulturer vår viktigste utfordring. Slike møter kan bli katastrofale, men de kan også bli fantastiske utgangspunkt for kulturell utvikling.

Kulturpolitikk skal ikke være instrumenter for integrering, men vi må passe på at våre nye landsmenn også får bidra med det de har med seg av kulturell last i kofferten. La oss spørre oss selv om hvor de naturlige møtestedene er, og hvordan vi kan gjøre dem bedre. Skolen, hvordan fungerer kulturskolene i forhold til dette. Hvilken kunnskap finnes om mulighetene? Bibliotekene har vist seg å være svært viktige møtesteder. La oss gripe fatt i de ildsjelene som springer ut fra innvandrermiljøene selv, - Nordic Black, Cosmopolite, Mela, for å nevne noen. Vi ønsker ikke en påtrengende integreringspolitikk der kultur er instrumentet. Vi ønsker naturlig integrering fordi vi har maktet å legge til rette for et generelt klima for mangfold.

En viktig arena har vist seg å være bibliotekene.

Kulturskolene er viktige byggesteiner. Pass på de private initiativene som eksempelvis Barrat Due i Oslo. Offentlig og privat kan leve side om side, men også med fruktbare samarbeid.

Bibliotekene er gode arenaer for de som ønsker en møteplass uten agenda. Her kan man gå uten mål og mening, finne bøker på ulike språk innen for alle interesseområder. Betydningen av bibliotekene som samlingssteder og berikelse, kanskje særlig for innvandrerbefolkningen, må ikke unerkjennes.

Høyres kommune skal være en kommune med ambisjoner, og ambisjonene skal løftes av en befolkning som drar på lag. Politikkens oppgave og natur er å ville noe. Kultur synliggjør viljen. Bilbao var på konkursens rand, 25 % arbeidsløse, hele byen måtte restruktureres. Et kjempeløft ble satt i scene, 30 milliarder investert i veier flyplass, opprenskning av elven gjennom byen, svære byggeprogrammer. Men hva var fyrtårnet, hva var det som gjorde at Bilbao ble verdenskjent, hva var det som gjorde at befolkningen var villig til å mangedoble de kommunale avgiftene for å være med på et løft? Jo det var byggingen av Guggenheim-museet til ca en av de tretti milliardene, det var et stort konserthus til en milliard, og det var en arkitektkonkurranse som gjorde at byen engasjerte verdens fremste arkitekter til å bygge broer over elven som går gjennom byen. Guggenheimmuseet er det byen samles om, Guggenheimmuseet er det som gjør at Bilbao ble sett, og som i gjorde at befolkningen følte at de ble sett, av positive og beundrende øyne fra hele verden.

Stavanger har ingen krise, men en utfordring i forhold til vekst og omstilling. Stavanger Høyre har tatt grep og sørget for at byen i 2008 er Europeisk kulturby. Stavanger 2008 er et voldsomt løft der en offensiv kulturpolitikk skal fronte regionen inn i fremtiden

Kjære venner: dere skal lage programmer og fronte Høyre i kommunene. Stor eller liten kommune, hver kommune har sin satsning.

Giske, Halvorsen og Haga stoler ikke på sånne som dere, - de mener vi trenger en kulturlov.

Høyrestyrte kommuner var ved forrige kommunevalg best på kultur, - la oss være det denne gangen også og la oss sørge for at velgerne vet det! Høyre er på lag med innbyggerne – Høyre gir oss steder vi er stolte av!