Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å investere for fremtidig vekst - gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser.

Flere bein å stå på

- Høyre vil at oljepengene først og fremst skal gå til investeringer i infrastrukur, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Det vil være avgjørende for å skape vekst i næringslivet utenom olje- og gassektoren. For å trygge velferden fremover må vi ha flere bein å stå på, påpeker Høyres nestleder, Jan Tore Sanner.

Det er også en av påstandene i debatten om hvordanNorge bør se ut i 2030.

Handlingsregelen er slått tydelig fast i St. meld. nr. 29 (2000-2001), lagt frem av Stoltenberg I-regjeringen. Der het det: ”Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnkap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen”.

Ikke prioritert

Figur 2.6 viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til vekstfremmende formål.

Dårlige på forskning

NHOs konkurransebarometer for de nordiske landene i 2011 viser at Norge skårer spesielt lavt når det gjelder transportforhold for næringslivet. På forskning og innovasjon er Norge dårligst i Norden. Dette er næringslivets vurderinger av sine land som sammenliknes.

Bruken av handlingsrommet som oljeinntektene gir oss frem mot 2025 vil med andre ord være avgjørende for næringslivets konkurransekraft. Det er et spørsmål om å investere for fremtiden for å trygge arbeidsplassene våre.

Delta i debatten om bruk av oljepengene her.