Mandag 27. juli hadde jeg et utspill i Dagsrevyen om Norges deltakelse i EUs operasjon Atalanta utenfor kysten av Somalia.Innledningen til oppslaget, hvor det blesagt at Høyre nå sier nei til deltakelse i EU-ledede militæroperasjoner,var direkte i stridmed det jeg sa til NRKs reporter, og gir ikke et riktig bilde av Høyres holdning.Høyre støtter norsk deltakelse i denne operasjonen, men vi synes det er sterkt beklagelig at Norge ikke deltar i den politiske styringen av operasjonen. Da EUs forsvarsministre diskuterte operasjonen på sitt møte 18. mai, ble forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som var gjest på møtet, bedt om å forlate rommet. Dette er etter Høyres mening en merkelig form for selvråderett.Løsningen på dette dilemmaet er fullt norsk medlemskap i EU.

Følgende kronikkom samme tema sto på trykk i VG 17. juli, og jeg anbefaler alle som er i tvil om Høyres holdning å lese den:

En underlig form for selvråderett

Av Nikolai Astrup, leder i Høyres EU-utvalg

1. august setter KNM Fridtjof Nansen kurs for kysten utenfor Somalia. Der skal fregatten inngå i EU-operasjon Atalanta, som skal stanse piratvirksomheten i Adenbukta og beskytte FNs matvareprograms transporter av mat til Somalia.

Dette er EUs første marineoperasjon. I dag inngår tretten fartøy og tre overvåkningsfly fra Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia, Spania, Hellas og Storbritannia. Denne operasjonen er et godt eksempel på at EU-landene tar felles ansvar for å løse et felles problem. For EUs sjøfartsnasjoner – og for Norge – har den økende piratvirksomheten vært et stort problem. Skip har blitt tatt av pirater, besetningen blitt holdt som gisler og rederier har vært tvunget til å utbetale store summer i løsepenger. Det norske skipet Bow Asir er blant fartøyene som har vært utsatt for piratenes herjinger.

EU har bestemt at operasjonen skal fortsette frem til desember 2010, fordi den har vært så vellykket og fordi man må anta at piratvirksomhet fortsatt vil være et stort problem i området. I et ustabilt område med stor fattigdom er utsiktene til store løsepenger en stor fristelse. Det befinner seg til en hver tid tre til fem norske skip i området - totalt passerer tusen norske skip området hvert år. Det er med andre ord åpenbart i norsk interesse at man finner effektive tiltak mot piratvirksomheten. I et slikt perspektiv er det både viktig og gledelig at Regjeringen har bestemt å sende KNM Fridtjof Nansen.

Operasjonen er et tegn på at EU blir en stadig viktigere sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør. Denne operasjonen er den tredje EU-operasjonen som tar over for NATO. Selv om norske politikere generelt har vært skeptiske til at EU overtar NATOs oppgaver, har det vært nesten like unison enighet om at Norge må delta i EUs samarbeid på området. Dette har vært viktig for å sikre fortsatt gjensidig solidaritet og for å forsøke å sikre norsk innflytelse på utviklingen av EUs sikkerhetspolitiske samarbeid.

Det bringer oss opp i den paradoksale situasjonen at Norge nå stiller med en fregatt og mannskap på 140 i en operasjon hvor vi ikke har noen innflytelse. Norge vil være representert med offiserer både i styrkehovedkvarteret i Djibouti og i operasjonshovedkvarteret i Northwood (Storbritannia). Men fordi vi ikke er medlemmer av EU har vi ikke tilgang til de politiske organene som legger de overordnede, politiske føringene for operasjonen. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen møtte EUs forsvarsministre 18. mai. Men da de skulle diskutere operasjon Atalanta, ble hun sendt på gangen. Det må jo sies å være en underlig form for selvråderett.

Slik blir operasjon Atalanta bare nok en bekreftelse på at vi er sikkerhetspolitisk marginalisert i Europa. Mens EU er i ferd med å bli en effektiv sikkerhetspolitisk og militær aktør som samler både NATO-land og nøytrale land, har vi stilt oss utenfor denne viktige politiske arenaen. Dette forsterkes ytterligere av at operasjonen ikke drar veksler på NATOs fellesressurser. Det bør være et tankekors for oss alle sammen at selv et sentralt styrkebidrag som KNM Fridtjof Nansen ikke er tilstrekkelig for å sikre oss denne politiske innflytelsen.

Jeg ønsker alle ombord på KNM Fridtjof Nansen lykke til med sitt seks måneders oppdrag, og håper at EUs samlede innsats sikrer trygghet i den viktige skipsleden. Og fremfor alt håper jeg at Norge snart kan delta fullt ut i dette viktige samarbeidet, også med stemmerett.