Kort fortalt

  • 1. januar 2002 overtok staten sykehusene fra fylkene.
  • Eierskapet til sykehusbyggene ble dermed spredt fra 19 fylker til 27 helseforetak (HF). Der er hjemmelshavere.
  • Sykehusene overtok kompetansen knyttet til drift og vedlikehold av byggene, mens fylkene i stor grad beholdt kompetansen knyttet til utvikling av prosjekter.
  • De 27 helseforetakene (sykehusene) er i dag organisert under fire regionale helseforetak (opprinnelig fem). De regionale helseforetakene skal godkjenne investeringer på over 500 millioner kroner.
  • Det finnes cirka fem millioner kvadratmeter sykehusbygg i Norge. Omkring 40 prosent av bygningsmassen er i dårlig teknisk stand, ifølge Multiconsult.
  • Vi blir anslagsvis to millioner flere innbyggere innen 2050. Det krever 1,5 millioner kvadratmeter ny sykehusplass, i tillegg til oppgradering av eksisterende bygg.
  • Multiconsult anslår at investeringsbehovet er på nærmere 60 milliarder kroner, eksklusivt medisinsk teknisk utstyr. Nærmere 25 milliarder kun på å få dagens bygningsmasse i akseptabel teknisk stand.

Lederen av Stortingets helsekomité, Bent Høie (Høyre) og Jan Tore Sanner (Høyre) ønsker et nytt statlig Helsebygg, på linje med Forsvarsbygg og Statsbygg. Høyres nestledere ønsker å sentralisere all bygging og vedlikehold av sykehus i ett statlig organ, som også bør ha ansvaret for investeringer i medisinsk-teknisk utstyr ved sykehusene.

Et nytt Helsebygg bør også kunne inngå samarbeid om bygging med private selskaper - i et såkalt offentlig-private samarbeidsprosjekter (OPS).

Mange nye sykehus

- Vi står i en situasjon der det planlegges og bygges veldig mange sykehus i Norge - i oslo, Drammen, Innlandet, Kristiansand, Stavanger og Molde, sier Høie til Dagens Næringsliv.

- Det er jo svære investeringer som foretas, og erfaringene som gjøres, er ikke utdelt positive, legger han til.

Høie tror det er nødvendig å samle kunnskapen og kompetansen på området i ett organ, skriver Dagens Næringsliv lørdag.

Samle kompetansen

- I dag har vi ikke noen erfaringsoverføring fra det ene sykehusprosjektet til det andre. Prosjektene starter ofte med interne krefter i de lokale helseforetakene. Hver gang bygges de som om det var første gang, og alle feilene må gjøres av alle. Vi har ikke et sted der kompetansen er samlet, påpeker Høie.

Den spredte måten sykehusbygging organiseres på i dag er svært kostbar.

- Samling av kompetanse er det viktigste argumentet for et nasjonalt Helsebygg, sier Høie.

Forutsigbarhet

- Poenget her er ikke å etablere noe nytt, men å samle de ressursene som er, sier Høie som mener et nytt regime for bygg og investeringer vil være fordelaktig for sykehusenes kjernevirksomhet.

- Vi får forutsigbare kostander knyttet til utstyr og husleie, og dermed kan sykehuseierne konsentrere seg om sykehusdriften og skape gode pasientforløp, mens andre tar seg av bygg, ikt og renhold, sier Høie.