Jan Tore Sanner og Arbeiderpartiets Håkon Haugli, begge medlemmer av Stortingets Cuba-gruppe, sendte torsdag inn en felles nominasjon til Nobels fredspris.

I sin begrunnelse skriver de blant annet:

"I det lange løp er friheten til å ytre og organisere seg, og sikkerheten om at rettsstaten er rettferdig og åpen, den beste garantien for at stater og deres borgere kan vokse. Bare om stater tar vare på disse verdiene, vil vi kunne oppnå den forbrødring mellom nasjoner som Alfred Nobel drømte om da han etablerte denne prisen."

Ingen ytre fred uten indre fred
”Uten indre fred, altså fred mellom borgerne og mellom borgerne og statsmakten, kan det aldri bli ytre fred – fred mellom stater”sa - Václav Havel, tjekkisk politiker og menneskerettighetsaktivist.

- Ljudmila Alexejeva og Ales Bialiatski representerer kjernen i dette budskapet. Gjennom sitt viktige arbeid, store personlige oppofrelser, og gjennom sin symbolkraft er de representanter for kampen for grunnleggende sivile og politiske rettigheter, sier Sanner.

To verdige kandidater
- Begge kandidatene deler viljen til å utfordre utoritære statsapparater og illegal og illegitim myndighetsutøvelse. De er begge viktige symboler på at kampen mot undertrykkelse og for frihet i Øst-Europa ikke var over med Sovjetunionens fall, men fortsetter gjennom flere generasjoner av aktivister til i dag, sier Sanner.

Ljudmila Aleksejva
Ljudmila Aleksejva har spilt en sentral rolle i menneskerettighets- og demokratiarbeid i et halvt århundre, først i Sovjetunionen, deretter i Russland. På grunn av sine meninger og sin aktivisme, ved å forsvare dissidenter og som en av grunnleggerne av Helsingforskomiteen i Moskva i 1976, ble hun først fratatt sin jobb og måtte deretter gå i eksil, hvor hun fortsatte sitt arbeid som historiker og journalist. I det nye Russland har hun i over 20 år vært en sentral stemme, en samlende figur og et viktig symbol for en ny generasjon opposisjonelle og aktivister. I Russland er menneskerettighetsmiljøet nå under et økende press fra myndighetenes side. Aleksejva har arbeidet konsekvent gjennom fredelig opposisjon, grasrotarbeid og sivilsamfunnets viktighet for å skape endring, og er en viktig leder og representant for et samlet menneskerettighetsmiljø i Russland. Tv2 har i flere reportasjer fortalt om den vanskelige situasjonen til Aleksejva og hvordan hun og andre menneskerettighetsaktivister blir forfulgt gjennom ny russisk lovgivning.

Ales Bialiatski
Hviterussiske Ales Bialiatski leder menneskerettighetssenteret Viasna og er nå en politisk fange, og soner under til dels svært vanskelige forhold. Bialiatski opprettet Viasna i 1996, og under hans ledelse har senteret forsvart og hjulpet tusenvis av ofre for Lukasjenko-regimets undertrykkelse. Viasna samler informasjon og rapporterer om menneskerettighetsbrudd, overvåker valg, og organiserer opplæring og utdanning i menneskerettighets- og demokratiarbeid. Senteret har i mange år vært forsøkt nedlagt av hviterussiske myndigheter, med alle midler. I november 2011 ble Bialiatski dømt til fire og et halvt års fengsel i en åpenbart politisk motivert rettssak. Den norske helsingforskomiteen har uttrykt at dommen er en skam for Europa, og komiteens medlemmer ble nektet innreise i Hviterussland for å følge rettssaken.

- Menneskerettigheter utfordres i Norges nabolag, vi ser at økonomisk uro og setter grunnleggende menneskerettigheter, rettssat og demokrati under press flere steder i Europa. Aleksejva og Bialiatski er fremst i kampen for å disse rettighetene, og de betaler begge en høy pris for det arbeidet. De fortjener vår uforbeholdne støtte, sier Sanner.

I kjølvannet av finanskrisen har vi sett at grunnleggende menneskerettigheter, rettsstaten og demokratiet er under press i deler av Europa. I urolige tider er det særlig viktig å slå ring om disse verdiene og synliggjøre sammenhengene mellom fred og grunnleggende sivile og politiske rettigheter.

Sterkt engasjemen
Sanner har et sterkt engasjement for menneskerettighetsarbeidet og er jevnlig i kontakt med dissidenter og menneskerettighetsaktivister fra totalitære regimer verden over.

- Vi som er så heldige og født i trygge og demokratiske stater har en forpliktelse til å stå opp for grunnleggende menneskerettigheter og de som kjemper for dette i andre deler av verden, sier Sanner. - Menneskerettighetsarbeiet er svært meningsfullt og Cuba-gruppen på stortinget er et eksempel på at dette arbeidet går på tvers av parti-grenser, avslutter Sanner.