Høyres forventninger:

  • Flere unge, flere mennesker med nedsatt arbeidsevne og flere innvandrere i arbeid. For å oppnå det må private aktører få slippe til, strengere krav må stilles til brukerne og man må prioritere å hjelpe de som har kortest vei til arbeidslivet.
  • Færre på uføretrygd. Større innsats tidlig for å hindre at folk havner på uføretrygd.
  • Et mer brukervennlig Nav og øke kompetansen om arbeidsmarkedet hos Nav.
  • Bedre og mer enhetlige IT-systemer. Også mer enhetlig og mindre administrasjon.
  • Færre kontorer, men mer tilstedeværelse. Trenger ikke kontor i alle kommuner som i dag, heller mer kontakt på skoler, i fengsler og med næringslivet.
  • Kilde Aftenposten

Høyre har laget en tipunktsliste med forventninger til regjeringens Nav-utvalg, som har som mål å avbyråkratisere Nav og få flere ut i arbeid. De tre viktigste punktene til Høyre er:

– Vi må få flere tiltaksplasser, økekompetansen om arbeidsmarkedet hos Nav og øke kravene til aktivitet blant brukerne, sier leder for arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Arve Kambe (H) til Aftenposten.

Private aktører

Høyre ønsker strengere krav til Nav-brukereog å få private aktører på banen.

– Vi mener man må tillate brukav private aktører i dette markedet, også når det drives kommersielt, sier Kambe, som øgså mener Nav sin kunnskap om næringslivet og behov for arbeidskraft der ikke er tilstrekkelig.

– Nav har ikke god nok kompetanse på dette området i dag. Hermå kontakten med næringslivetbli bedre, sier Kambe til Aftenposten.

Prioritere

Han ønsker også økt bruk av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med særlig fokus på lavterskeltiltak og arbeidstrening rettet mot unge for å sikre en permanent overgang til arbeidslivet. I tillegg bør det bli entøffereprioriteringer mellom brukerne.

– Hvem prioriterer vi når det kryr av folk på Nav. Dette må vitørre å snakke om. Jeg mener vimå prioritere de som har kortestvei til arbeidslivet. De somhar droppet ut av skolen, de somnettopp er blitt ledige og de somnettopp er blitt sykmeldt. Manmå gjøre tiden utenfor arbeidslivetkortest mulig, sier Kambe.

– De tyngre sakene med returtil arbeidslivet, hvor det blantannet er snakk om større psykiskehelseplager og store rusproblemer.De må få oppfølging påandre måter, sier Kambe.

Les hele saken i Aftenposten torsdag 20. mars.