Innsatsen innen forebyggende tiltak må styrkes i skoleverket og arbeidslivet ved å motarbeide mobbing og utenforskap.

Vi har alle en psykisk helse, på samme måte som vi har en somatisk helse. At halvparten gjennom livet får en psykisk helseutfordring er derfor like naturlig som de fleste gjennom livet får en somatisk helseutfordring.

I de fleste tilfelle vil begge deler ordne seg – enten av seg selv eller med litt hjelp. Problemet i dag er at terskelen for å få hjelp med psykiske helseutfordringer er for høy og at for mange derfor må bli alvorlig syke før de får hjelp.

Derfor er den riktige løsningen å bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene. Da vil folk få tidlig og rask hjelp og vi frigjør samtidig flere plasser til de som er alvorlig syke i spesialisthelsetjenesten.I tillegg mener Høyre at det er viktig å satse på de forebyggende tiltak som skole- og helsestasjonstjenesten. I budsjettet for 2015 fikk kommunene ytterligere 200 mill. kroner til å styrke deres arbeid med rus og psykisk helse, og i tillegg ytterligere 200 mill. kroner til å bedre helsestasjon- og skolehelsetjenestene.»

Åprioritere psykisk helsevern er å sette pasientens behov i sentrum. Det har Høyre gjort siden dag en i regjering. Det ble i 2014 en sterk økning i bevilgninger til kjøp hos private innenfor rus, psykisk helsevern og rehabilitering. I tillegg øremerker regjeringen over 300 millioner slik at kommunene kan følge opp både i forkant og i etterkant. Les mer om budsjettet her.

I dag er det for mange med psykiske helseutfordringer som blir for syke før de får hjelp. Da havner de i spesialisthelsetjenesten. En av fire kunne fått hjelp i kommunene hvis det var et bedre tilbud der, viser en nylig fremlagt Sintef-rapport.

Da statsminister Erna Solberg i nyttårstalen 2013/14 løftet frem psykisk helse, var det med mål om å få vekk fordommer og skape åpenhet. Men det er også et klart utrykk for en politisk prioritering.

Høyres løsninger:

  • bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet
  • styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern
  • bedre lavterskel- og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner
  • øke kommunenes mulighet til å gi et solid psykisk helsetilbud gjennom den varslede kommunereformen, og gi kommuner som har kapasitet og kompetanse ansvar for distriktspsykiatriske sentre
  • innføre krav til helseforetakene om at ressursene til rus og psykiatri hver for seg øker mer enn ressursene til somatisk behandling
  • iverksette tiltak som bidrar til tidligere hjelp og dermed redusert bruk av tvang
  • bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge, med vekt både på lavterskeltiltak i helsestasjoner og skolehelsetjeneste, og gjennom styrking av barne- og ungdomspsykiatrien
  • styrke det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern, for å sikre et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser
  • innføre fritt behandlingsvalg, slik at det blir lettere å velge behandling som virker, og som kan påbegynnes raskt
  • innføre egne sykebiler tilknyttet psykiatrien for å sikre bedre kompetanse ved innleggelse og redusert belastning for både pasienten og politiet
  • styrke dagtilbudet for personer med psykiske helseplager

Har du spørsmål til Høyre om psykisk helse som du ikke fikk svar på i denne artikkelen? Send en e-post med ditt spørsmål til politikk@hoyre.no.