Regjeringen sendte 27. mars et lovforslag til Stortinget om endring å endre navnet på RLE-faget til KRLE. Disse endringene innebærer ikke at kristendom skal behandles på en kvalitativt annen måte enn de andre religionene, og undervisningen i faget skal fortsatt være objektiv, kritisk og pluralistisk.

- Kristendommen spiller en svært viktig rolle i norsk historie og kultur. Det er ingen trosretning som har formet det norske samfunnet mer de siste tusen år. Det er viktig for elever å ha kjennskap til kristendom, uavhengig av om man er kristen selv eller ikke. Derfor mener jeg det er naturlig at kristendommen har en noe større plass i religionsundervisningen, selv om det selvsagt ikke skal være et forkynnende fag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen foreslår også å endre læreplanen i faget slik at det i tillegg innføres et krav om at om lag halvparten av undervisningstiden i faget brukes til kristendomskunnskap. Faget skal fortsatt ha de samme kompetansemålene som dagens RLE-fag. Dette vil gjelde fra 1. august. Det er naturlig at denne endringen i læreplanen reflekteres i navnet på faget.

- Vi følger opp en enighet med samarbeidspartiene. Jeg har stor tillit til at lærerne rundt om i landet er de beste til å tolke dette tidskravet. Det skal ikke brukes stoppeklokke i klasserommet, men sunn fornuft og godt skjønn, avslutter Røe Isaksen.

Bakgrunn

I 1997 ble et felles KRL-fag innført i grunnskolen (kristendom, religion og livssyn). Faget erstattet fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap. I 2004 uttalte FNs menneskerettskomité at KRL-faget var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fastslo så i en knapp flertallsdom (9-8) i 2007 at KRL-faget av 1997 var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EMD kom til at faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning, og at ordningen med adgang til delvis fritak ikke kompenserte for at faget var i strid med menneskerettighetene.

EMD påpekte at det kan aksepteres at faget inneholder en større andel kunnskap om kristendommen, begrunnet i kristendommens historie og tradisjon i Norge, men ikke så omfattende at det skapes kvalitative forskjeller mellom religionene.

Etter kritikken fra FNs menneskerettskomité og EMD ble det i 2005 og i 2008 gjort flere endringer i opplæringsloven og læreplanen for å møte kritikken, og sikre at faget er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser. Faget ligger i dag godt innenfor menneskerettighetene, og de foreslåtte regelendringene vil ikke endre dette.