For disse midlene kan man hjelpe 250.000 personer i Syria med mat og nødhjelp i et helt år. Eller det kan sikre utdanning for mer enn 53.000 barn og unge i Libanon. Til sammenligning er kostnadene for bosetting av 1000 flyktninger i Norge beregnet til rundt 1 milliard kroner over en fem-årsperiode. Det innebærer at i stedet for å bosette én flyktning i Norge, kan vi hjelpe 14 flyktninger i leire eller 27 flyktninger utenfor leire i regionen. Norge er en av de største bidragsyterne i krisen i Syria og har bidratt med 3 milliarder kroner siden krigen startet.

- Det er min ambisjon at Norges bidrag skal hjelpe så mange som mulig. Norge tar i mot flere syriske flyktninger enn før, men nå som vi øker bidraget, må vi se på hvilke tiltak som hjelper flest mulig, sa statsminister Erna Solberg i sin redegjørelse til Stortinget 30. april.

Regjeringen har styrket kommunenes muligheter til å bosette det høye antallet flyktninger som allerede venter i norske mottak. Integreringstilskuddet for enslige voksne ble økt fra 666 800 kroner til 717 600 kroner i 2014 og ytterligere til 746 200 kroner i 2015. Mer enn 6800 flyktninger med oppholdstillatelse i norske mottak anslås å vente på bosetting ved utgangen av 2015.

Regjeringen styrker dessuten innsatsen med økte bidrag til flyktningkrisen i Middelhavet. Norge sender et skip og mannskap til operasjonen Triton straks EU ber om det. Norge er allerede en stor bidragsyter i Frontex sine fellesoperasjoner i Middelhavet, og i revidert nasjonalbudsjett øker bidragene med ytterligere finansiering og personell.

- Norges posisjon som maritim stormakt har ofte gitt oss en viktig stilling i internasjonale krisesituasjoner. Norske skip og sjøfolk og norske hjelpeorganisasjoner gjør og har gjort en formidabel innsats i Middelhavet, sa Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyres stortingsgruppe.

I 2014 deltok norske skip i om lag 30 redningsoperasjoner i Middelhavet i 2014. Disse bidro til å redde om lag 5000 mennesker.

- Vi må ikke forenkle situasjonen i Middelhavet, understreket statsministeren i sin redegjørelse. Det er en kompleks situasjon der en blandet gruppe mennesker, både migranter og flyktninger, drar fra sine hjemland. Mange flykter fra krig og konflikt. Andre forsøker å forlate et liv i fattigdom, og søker et bedre liv for seg og sin familie. Løsninger på krisene forutsetter bred samhandling og samarbeid, ikke minst med EU. Statsminister Solberg har sendt brev til EUs ledere og understreket at Norge er beredt til å bidra mer.

Regjeringen øker Norges bidrag:

• Øker det norske bidraget med 250 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til totalt 1 milliard kroner til Syria og nabolandene i 2015.

• Norge har bidratt med 3 milliarder kroner i Syria og regionen siden krigen startet i 2011. Det gjør Norge til en av de største bidragsyterne i krisen i Syria.

• Tredobler antall medisinske kvoteflyktninger i 2015 i forhold til i 2014.

• Sender et skip og mannskap til operasjonen Triton straks EU ber om det.

• Øker det norske bidraget i Frontex sine fellesoperasjoner i Middelhavet i revidert nasjonalbudsjett og bidrar med ytterligere finansiering og personell.

• Norge var et av de landene i Europa som tok imot flest kvoteflyktninger fra Syria i fjor – rundt 1000. I Europa er det bare Tyskland, Sveits og Sverige som tar imot flere. Etter folketallet er det bare Liechtenstein og Sveits. Noen av disse landene gir heller ikke permanent opphold, slik Norge gjør.

• Regjeringen har styrket kommunenes muligheter til å bosette det høye antallet flyktninger som allerede venter i norske mottak. Integreringstilskuddet for enslige voksne ble økt fra 666 800 kroner til 717 600 kroner i 2014 og ytterligere til 746 200 kroner i 2015.

• Norske skip deltok i om lag 30 redningsoperasjoner i Middelhavet i 2014. Disse bidro til å redde om lag 5000 mennesker.

• EØS-midlene gir viktige bidrag: 21 millioner euro av EØS-midlene til Hellas er blitt brukt til å styrke asylsakbehandlingen og andre migrasjonstiltak. Flere EØS-midler vurderes å gå til migrasjonstiltak.

• Norge vil bidra til bedre kontroll av personer som ankommer Schengen-området.

• Norge samarbeider tett med EU og statsminister Solberg har i et brev til EUs ledere sagt at Norge er beredt til å bidra mer.

• Regjeringen økte bevilgningene til humanitær bistand med nesten 0,5 milliard kroner i 2015.

• Norge har økt den langsiktige utviklingsbistanden i Afrika og Midtøsten for å bidra til stabilisering av regionen gjennom støtte til inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk utvikling.

• Regjeringen øker tiltak for forebygging, men også økt og spisset innsats mot organisert kriminalitet innen etterretning, politi og rettsvesen og foreslår å etablere et bistandsprogram mot organisert kriminalitet.