I løpet av rekordkort tid har regjeringen Stoltenberg rukket å legge seg ut med både Stortinget og Høyesterett. I forholdet til Stortinget dreier det seg ikke om vanlig partipolitisk uenighet mellom regjering og opposisjon, men om forholdet til den grunnlovfestede informasjonsplikten overfor Stortinget.

I Mongstad-saken henviste opposisjonen til den presisering av informasjonsplikten som Stortinget selv foretok i perioden 2001-2005: regjeringen plikter å opplyse Stortinget om faktainformasjon av faglig karakter, selv om denne går mot regjeringens konklusjon. Dagens regjeringspartier sto den gang også bak denne presisering.

Med det vi nå vet er det liten tvil om at olje- og energiministeren visste mer om Mongstadprosjektets problemer enn han ville meddele Stortinget i størstedelen av 2009.

Den vanlige tolkning av informasjonsplikten har hittil vært at det er Stortinget som skal vurdere hva som er relevant informasjon, - ikke regjeringen. I en av mange kommentarer til Mongstad-saken viste da også Dagsavisens redaktør, Arne Strand, til den gamle regel for en statsråd at det er bedre å gi Stortinget for mye informasjon enn for lite.

Med Stoltenberg-regjeringens behandling av Mongstad-saken i forhold til Stortinget er det satt en ny og innskrenkende standard for parlamentarisk innsikt og innflytelse.

Tidligere i juni behandlet Stortinget en annen kritikksak mot regjeringen: Et lovvedtak Regjeringens arroganse Med den rød-grønne flertallsregjeringen har vi fått en regjering som bryter informasjonsplikten overfor Stortinget og får Høyesterett mot seg i tolkning av Grunnloven.

Med Stoltenberg-regjeringens behandling av Mongstad-saken (...) er det satt en ny og innskrenkende standard for parlamentarisk innsikt og innflytelse om kryptering av helseregistre av februar 2007 var ennå ikke iverksatt i juni 2010. Det var Kontrollkomiteen i Stortinget som tok saken opp og gjennom en høring dokumenterte at lite var gjort for å følge opp et lovvedtak gjennom tre år i Helse og omsorgsdepartementet.

En samlet opposisjon fremmet et kritikkforslag mot statsrådene Brustad, Hansen og Strøm-Erichsen for manglende oppfølging av lovvedtak og brudd på informasjonsplikten overfor Stortinget. Det er innlysende at når en statsråd får problemer med å iverksette en lov, så må Stortinget få beskjed, og nytt vedtak må fattes om utsatt iverksettelse. Men kritikken ble avvist av det rødgrønne flertallet.

Statsrådene gikk så langt i høringen som til å innrømme at man burde har vurdert å fremme utsettelsesproposisjon til Stortinget. Men selvkritikken gikk altså ikke lenger enn til å vurdere, - ikke gjøre det.

Også i denne saken ser vi den samme mangel på respekt for Stortinget og for Stortinget som lovgiver. Tidligere i vår avdekket Riksrevisjonen at Stortinget konsekvent har fått villedende informasjon fra Olje- og energiministeren om Enovas resultater når det gjaldt energisparing.

Konkret dokumenterte Riksrevisjonen at Stortinget er blitt meddelt kontraktsfestede tall for energisparing og ikke faktisk oppnådde resultater. Flere prosjekter blir ikke realisert og i andre prosjekter når man de energisparemål som er satt i kontrakten. Til tross for utallige kritiske spørsmål i Stortinget holdt statsråden fast på at kontraktstallene fra Enova ga et riktig bilde. Men etter Riksrevisjonens kritikk og beskjed fra et samlet storting måtte statsråden korrigere sin praksis.

I løpet av et år har Stoltenberg-regjeringen også tapt to saker i Høyesterett. Mest kjent er saken om rederibeskatning og tilbakevirkning. Dette var åpenbart en politisk vanskelig sak for regjeringen og man valgte en løsning som åpenbart lå meget nær å være i strid med Grunnloven. Et flertall i Høyesterett slo fast at det var i strid med Grunnloven.

På samme måte slo Høyesterett nylig fast at Regjeringens behandling av Opplysningsvesenets Fond (OVF) er i strid med Grunnloven. OVF er Den norske Kirkes eiendommer og verdier, og har grunnlovsfestet beskyttelse. Men for å oppfylle justisminister Storbergets valgløfter om billigsalg av eiendommer til tomtefestere, så overså man alle advarsler om grunnlovsstridighet.

Det hører absolutt til sjeldenhetene at en regjerings vedtak i Norge blir dømt grunnlovsstridig. Det virkelig topper seg med to saker i løpet av ett år. Sett i sammenheng med mangel på iverksettelse av lovvedtak og innskrenkning av informasjonsplikten overfor Stortinget, ser man lett konturene av en arrogant regjering.