Norge blir knust av nabolandene og konkurrenter på næringsrettet forskning. Sintef avviser i torsdagens utgave av Adresseavisen at man kan forklare den lave forskningsinnsatsen i Norge med sammensetningen av næringslivet, slik regjeringen hevder.

– Vi scorer lavt først og fremst fordi vi investerer for lite i forskning, sier Sintef-direktør, Unni Steinmo til avisen.

Bløffer med statistikk

Regjeringen sier situasjonen er bedre enn det statistikkene viser. Den forklarer det lave nivået på næringsrettet forskning med at vi har et lite kunnskapsintensivt næringsliv i Norge. Denne forklaringen Sintef stiller seg undrende til.

- Våre næringer som ligger langt fremme er eksportrettet – og bygger på kunnskap, fastslår direktør Unni Steinsmo. Hun sier Giske og Stoltenberg viser makrokurvene. Vår utfordring er den næringsrettede forskningen. Der har det vært nedgang.

Hun sier behov for mer ressurser og stimulering i den landbaserte industrien er stort. Skal man for eksempel utløse potensialet i havbruk, er det behov for å øke den offentlige innsatsen på næringsrettet forskning.

Stemmer mot alt

- Regjeringen forsøker å bagatellisere de svake resultatene for Norge på internasjonale rangeringer for forskning og innovasjon. Det er både oppsiktsvekkende og kritikkverdig, sier forskningspolitisk talsmann for Høyre Henning Warloe.

I flere debatter i Stortinget har regjeringspartiene kritisert næringslivet for å forske for lite, samtidig som de har stemt i mot alle Høyres forslag for å bedre situasjonen.

- Vi må ta grep for å bedre samarbeidet mellom akademia og næringsliv, styrke kommersialiseringsarbeidet og stimulere bedriftene til å satse mer på forskning. Ingenting av dette er regjeringspartiene villige til å være med på. Det er bare et regjeringsskifte som kan gjøre Norge mer innovativt og dermed mer konkurransedyktig i fremtiden, sier Henning Warloe.

Fire prosent reduksjon

Unni Steinsmo sier det er viktig for om vi skal lykkes i fremtiden, at også det offentlige går inn i flere høyrisikoprosjekter.

I motsetning til de ordinære forskningsbudsjettene som går over Kunnskapsdepartementets budsjetter, ble Nærings- og handelsdepartementets budsjettpost for næringsrettet forskning holdt på en nominell nullvekst. Antallet kroner er like mange som i fjor, men uten vekstjustering er pengebruken i realiteten redusert med fire prosent, skriver Adresseavisen.