Kvalitet og mangfold i omsorgen

Skal vi lykkes med å sikre et godt og variert omsorgstilbud, må både kommunene og staten gjøre sin innsats. Ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 2011 går Høyre til valg på:

1) At hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og avlastningsordninger skal være så godt utbygd at folk kan bo hjemme så lenge de ønsker og det er forsvarlig, samtidig som det er trygghet for at det er plass på sykehjem, i omsorgsboliger eller i bofellesskap når de trenger det.

2) At brukernes makt skal styrkes gjennom valgfrihet og åpenhet om kvaliteten på de tjenestene som ytes.

3) At de ansatte i omsorgsyrkene skal få et bedre tilbud om etter- og videreutdanning.

4) En økt satsing på utvikling og bruk av velferdsteknologi som kan gi både brukere og ansatte en bedre hverdag.

5) Benytte private tilbud for å styrke tjenestetilbudene til beste for brukerne.

Mennesker er forskjellige, uansett alder og hjelpebehov. Det betyr at vi også har ulike meninger om hva som er et godt tilbud. Høyre vil derfor føre en omsorgspolitikk som sikrer et mangfold av tjenester og stor valgfrihet for hver enkelt til selv å bestemme hva hun foretrekker. Et omsorgs- eller hjelpebehov skal ikke føre til at man blir fratatt retten til å bestemme over eget liv.

Fra 2000 til 2030 vokser gruppen over 80 år fra 190000 til 320000 personer. Det er først og fremst en hyggelig utvikling som forteller at Norge er et samfunn med en høy levestandard og gode helsetilbud. Svært mange eldre vil være friske og aktive mennesker, men det er likevel ingen tvil om at flere også vil få behov for et godt og verdig omsorgstilbud.

I tillegg til at det blir flere eldre, er det stadig flere yngre som trenger pleie, omsorg og hjelp. Høyre vil føre en politikk som sikrer utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og andre tilbud som gir alle gode omsorgstjenester når de trenger det.

Høyre mener at hvert enkelt menneske har rett til å beholde sin selvstendighet og til ikke å bli passivisert av dårlige omsorgstjenester. Passivisering av mennesker med omsorgs- og hjelpebehov gir dårligere helse og livskvalitet, og reduserer muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker.

Det er ikke bare alderssammensetningen i samfunnet som endrer seg, men også sykdomsbildet. Demens og livsstilsrelaterte sykdommer vil bli mer dominerende. Kommunenes tjenester må utformes slik at disse pasientene kan være aktive og bo hjemme så lenge de kan og ønsker.

Skal kvaliteten i omsorgen styrkes, må kommunene og staten jobbe godt sammen. Stat og kommune har det overordnede ansvaret for kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Samhandlingsreformen fører til større ansvar for kommunene og medfører store omstillinger.

Høyre mener det i årene som kommer må være en større vekst i kommunenes helse- og omsorgstjeneste enn i spesialisthelsetjenesten. Tempoet i overføringen av oppgaver og ansvar til kommunene må være styrt av kommunenes mulighet til å løse oppgavene, ikke statens ønske om å spare penger.

For å gjennomføre samhandlingsreformen er det avgjørende å ha tilstrekkelige ressurser og mer kompetanse i kommunene. Ansvarsforholdet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må klargjøres slik at pasienter ikke blir kasteballer i systemet. Uten nødvendige ansvarsavklaringer og økonomisk oppfølging fra staten, vil samhandlingsreformen bli en stor belastning for kommunene og gi dårligere tjenester til deres innbyggere. Høyre er kritisk til kompliserte finansieringssystemer og mer byråkrati. Alle må sikres lik rett til helsehjelp, uavhengig av kommunens økonomi. Høyre sier derfor nei til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling.

Skal vi lykkes med å bygge ut et stort og godt tilbud, og ikke minst om vi ønsker et mangfold av tilbud, må alle gode krefter slippes til. Høyre ønsker derfor at både frivillige, ideelle organisasjoner og private skal delta i arbeidet med å utvikle et omsorgstilbud av høy kvalitet.


Flere plasser i sykehjem, omsorgsboliger og bofellesskap

Det er mangel på plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Høyre vil sette kommunene i bedre stand til å bygge og drive flere plasser gjennom bedre finansieringsordninger. Det bør være like gode låneordninger for bygging av sykehjem og bofellesskap for demente som for bygging av skoler og idrettsanlegg. Høyre sier ja til å samarbeide med private aktører om utbygging av flere plasser i omsorgsboliger og sykehjem, slik man samarbeidet med private aktører for å sikre full barnehagedekning.

Gode hjemmebaserte tjenester og dagtilbud legger til rette for at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig og ønskelig. Det må etableres flere korttidstilbud som gir fleksibilitet og mulighet for avlastning for pårørende. Aktivitets- og kulturtilbud for eldre og andre bidrar til sosialt fellesskap, god helse og livskvalitet.

Høyre vil:

  • Innføre samme låneordning for bygging av sykehjem og bofellesskap for demente som for skolebygg. Kommunene skal få rentefrie lån i fem år, i tillegg til tilskuddet fra staten.
  • Samarbeide med private aktører om bygging av flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at alle kan få en plass når de trenger det.
  • At sykehjemsbeboere som mot sin vilje må dele rom får halvert egenbetalingen.
  • At bofellesskap og dagtilbud for demente skal være utformet slik at de legger til rette for selvstendighet og aktivitet.
  • Sikre trygghet, dagtilbud og avlastningstilbud som gjør det mulig å bo hjemme så lenge som mulig.
  • Videreutvikle aktivitets- og kulturtilbud som gir mulighet for sosiale felleskap, aktivitet og deltakelse i samfunnet.


Brukeren i sentrum

Det er brukerne som skal stå i sentrum. Høyre vil videreutvikle ordninger som kan styrke det enkelte menneskes valgfrihet og makt over sin egen tilværelse.

Mennesker er ulike, også når vi trenger offentlige velferdstilbud. For å utvikle et mangfold av velferdstilbud, må brukerne ha frihet til å velge ulikt og tilbydere ha frihet til å skape nye tilbud.

Omsorgen fra våre nærmeste er særlig verdifull. Det offentlige må sikre gode velferdstjenester for dem som trenger det. Pårørende og familien må ikke bli skjøvet ut når kommunen stiller opp med tjenester. Pårørende må sees som en ressurs, og gis den støtten, avlastningen og kunnskapen de trenger for at de skal kunne bidra på en god måte. Mange pårørende ønsker å bidra mer, men opplever utrygghet fordi de mangler viktig informasjon og støtte.

Andre pårørende opplever at de må ta et for stort ansvar, og blir til slutt så utslitte at de gir opp. Helse- og omsorgstjenestene må involvere de pårørende på en slik måte at de får kunnskap som gjør dem i stand til å bistå så mye som de ønsker, men at de samtidig får avlastning som gir dem trygghet nok til å ta ansvar.

Høyre ser på private, frivillige og ideelle organisasjoner som viktige støttespillere i arbeidet med å utvikle økt mangfold og kvalitet i den offentlige velferden. Når helse- og omsorgstjenesten åpnes for flere private aktører blir det flere muligheter også for dem som ønsker å etablere egne helse- og omsorgsbedrifter. Slike aktører kan bidra med kompetanse og nye løsninger som sikrer et bedre tilbud for brukerne. Dette gir også et større mangfold av arbeidsgivere å velge mellom for dem som arbeider i sektoren.

Trygghet og stabilitet er avgjørende for den som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Erfaring med alternative turnusordninger viser at de gir mer stabilitet og trygghet for brukerne, fordi det blir færre ansatte å forholde seg til i løpet av en dag.
Mange ansatte ønsker den fleksibiliteten slike ordninger gir. Samtidig kan omfanget av ufrivillig deltid reduseres.

Høyre vil:

  • Støtte fritt brukervalg i hjemmehjelp, hjemmesykepleie og andre ordninger som gir den enkelte større makt over egen hverdag.
  • Lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistent
  • Etablere egne program som gir pårørende kunnskap, trygghet og mulighet til å bistå.
  • Styrke ordningen med omsorgslønn.
  • La private, frivillige og ideelle organisasjoner bidra med sine velferdstilbud på like vilkår.
  • Foreslå en meldeplikt til Helsetilsynet for uheldige hendelser – det vil forbedre tjenesten og sikre økt kvalitet og pasientsikkerhet.
  • Legge til rette for at mer brukertilpassede turnusordninger – som med godkjenning fra Arbeidstilsynet – kan tas i bruk der hvor de ansatte og den lokale ledelsen er enige om det. Det vil gi mange brukere en bedre og tryggere hverdag.
  • Legge til rette for at ordningene med langturnus kan gjøres permanente.
  • Utføre systematiske brukerundersøkelser og offentliggjøre disse.
  • Legge til rette for at private aktører kan tilby omsorgstjenester innenfor de samme rammene som offentlige aktører og at brukeren fritt kan velge private alternativer.
  • Kreve at kommunene benytter private alternativ der man ellers ikke kan gi et tilfredsstillende tilbud.
  • Sikre tett oppfølging og kontroll av alle leverandører av helse- og omsorgstjenester uavhengig av om disse er offentlige eller private.

Kompetanseløft for ansatte i omsorgsyrker

Kompetanse og erfaring hos de ansatte i omsorgsyrkene er helt avgjørende for å styrke kvaliteten i det tilbudet som gis. Det må derfor satses mer enn i dag på å gi de ansatte muligheter til faglig utvikling.

Økt kompetanse vil gi den ansatte større trygghet i arbeidet, og dermed også øke kvaliteten på det tilbudet som gis. Høyre mener det er et problem at for få ansatte i omsorgsyrkene følges opp med tilbud om etter- og videreutdanning En av tre ansatte er ufaglært, samtidig som omsorgstjenesten får et stadig økende ansvar for mennesker med alvorlige og komplekse lidelser og hjelpebehov.

Høyre vil:

  • Investere mer i etter- og videreutdanning.
  • Sørge for at flest mulig av de ufaglærte omsorgsarbeiderne får muligheten til å ta fagbrev eller annen relevant utdannelse.
    • Opprette flere undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.
    • Etablere en nasjonal norm for legedekning på sykehjem og sikre sykehjemsleger lønn på linje med sykehusleger.
    • Bygge ut geriatritilbudet i spesialisthelsetjenesten og utvikle et tett samarbeid mellom geriatrien og kommunehelsetjenesten, og på sikt endre kommunestrukturen slik at kommunene blir store nok til å etablere sterke fagmiljøer som vil øke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.
    • Satse mer på forskning og utvikling i kommunehelsetjenesten for å sikre oss mer kunnskapsbasert pasientbehandling, pleie og omsorg. Forskningen og utviklingen skal koordineres av universiteter og høgskoler i et nært samarbeid med kommunene i de ulike regionene.

God ledelse og oppfølging

Det å yte gode omsorgstjenester er komplisert og krevende. Det stiller høye krav til dem som skal jobbe i omsorgsyrkene. Dermed stiller det også store krav til god ledelse. I dag er det en utfordring at sykefraværet i omsorgsyrkene er høyt, at mange jobber ufrivillig deltid og at mange slutter i yrket.

Det å være leder i omsorgssektoren er krevende – mange av dem som behøver tjenestene er i en sårbar situasjon, og de som skal yte tjenestene må være engasjerte og gi av seg selv for at kvaliteten skal bli god. Det å motivere og engasjere mennesker i slike yrker er både krevende og viktig.

Bedre ledelse, bedre tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsforhold, og tiltak for å redusere slitasje og sykdom, er avgjørende for å rekruttere flere medarbeidere, beholde dem og å sikre at kvaliteten på tjenesten blir god.

I andre deler av arbeidslivet har vi lyktes med å få sykefraværet ned, blant annet gjennom bevisst utvikling av arbeidsplassene og bruk av teknologi. Det samme må vi klare i omsorgsyrkene.

Høyre vil:

  • Sikre at ledere i omsorgsvirksomheter får etter- og videreutdanningstilbud som setter dem bedre i stand til å utføre sitt lederarbeid.
  • Arbeide for flere hele stillinger i omsorgssektoren, blant annet gjennom ulike ordninger for fleksible turnuser.
  • Bevisstgjøre kommunene som arbeidsgivere om sitt ansvar for et målrettet arbeid for å unngå sykdom og slitasje hos de ansatte.

Velferdsteknologi

Teknologi kan aldri erstatte menneskelig kontakt og omsorg. Likevel, ny teknologi kan gi mange muligheter både til å forbedre livssituasjonen for brukerne og til å gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte. I tillegg kan ny teknologi gi muligheter der hvor det tidligere ikke var mulig å gi noe tilbud.

En bevisst og fremtidsrettet bruk av ny teknologi på velferdsområdet kan gjøre det mulig for flere å bli boende hjemme lenger og til å klare flere gjøremål på egen hånd. Ny teknologi kan også gi et bedre tilbud til dem har en omsorgsplass. Det dreier seg rett og slett om å gi flest mulig mennesker økt livskvalitet og sterkere kontroll over egen livssituasjon.

Høyre vil:

  • Styrke forskningen på velferdsteknologi.
  • Igangsette lokale, statlig finansierte utviklingsprosjekter innenfor velferdsteknologi.
  • Utvikle et nasjonalt senter som kan være en motor i videre utvikling og bruk av velferdsteknologi.
  • Arbeide for systematisk utvikling av utdanningene som er i skjæringsfeltet mellom helse og teknologi.
  • Utarbeide en nasjonal strategi for kompetanseheving og -spredning som legger pleie- og omsorgstjenestenes behov til grunn.
  • Ta i bruk ny teknologi for å øke pårørendes mulighet til å utvikle kompetanse, hente kunnskap og samhandle med helsetjenesten.
  • Øke og intensivere satsingen på e-helse og elektronisk samhandling i helsesektoren.
  • Utarbeide en handlingsplan for å etablere en offentlig helseportal på nett.
  • Satse på videreutvikling av e-journal-løsninger.
  • At kommunene skal ta i bruk velferdsteknologi som sikrer en større grad av mestring, trygghet og sikkerhet for den enkelte bruker.
  • Arbeide for at hjemmeboende skal få tilbud om startpakke med trygghetsteknologi.
  • At staten skal endre finansieringsordningene og refusjonssystemet slik at hele helsetjenesten blir belønnet for å ta i bruk ny teknologi og å samhandle bedre, ikke bli straffet som i dag.
  • Sikre strenge krav til personvern som ivaretar pasientenes integritet, og rett til beskyttelse av sensitive og private helseopplysninger.