Høyres landsmøte mener at Norge har behov for en ny og bærekraftig politikk preget av mangfold og innovasjon for å bevare grunnleggende samfunnsverdier, trygge velferden og ta vare på miljøet. Enhver generasjon har ansvar for å utvikle samfunnet og ikke overforbruke ressurser, slik at neste generasjon arver et bedre samfunn enn det man selv overtok. Rammebetingelsene for neste generasjon legges nå. Et velfungerende næringsliv skaper verdier som trygger velferden. Det blir viktig å utnytte hele landets ressursgrunnlag for å sikre bærekraftig verdiskaping.

Fornyelse av den norske modellen

Det norske velferdssamfunnet bygger på den nordiske modellen, som legger verdier som trygghet, frihet og samhold til grunn. Modellens ulike elementer er påvirket og drevet frem av frivillige organisasjoner, partene i arbeidslivet og de politiske partiene. Høyre har bidratt i utformingen av den nordiske modellen ved å legge til rette for utvikling av gode velferdsordninger og verdiskaping. Frem mot 2030 vil Norge stå overfor store utfordringer ved at det blir flere eldre, færre i yrkesaktiv alder, økende sentralisering og fallende oljeinntekter. Høyres landsmøte mener at det stadig er behov for å fornye den norske modellen for å gjøre den bærekraftig.

Handlingsregelen ligger fast

Debatten om økonomisk politikk i Norge handler i stor grad om hvor mye penger som skal brukes over offentlige budsjetter og i for liten grad om hvordan pengene brukes og den helhetlige, økonomiske bærekraften i samfunnet. Høyres landsmøte viser til at handlingsregelen for bruk av oljepenger bygger på to prinsipper: Den skal sikre at oljeformuen kommer flere generasjoner til gode ved at Stortinget hvert år kan bruke avkastningen av Pensjonsfondet, og at handlingsrommet som økt bruk av oljepenger gir skal bidra til å styrke veksten i norsk økonomi gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Det siste prinsippet har den rødgrønne regjeringen forlatt. Høyres landsmøte mener at handlingsregelen skal ligge fast. Det innebærer at oljepengebruken igjen skal vris til vekstskapende investeringer og innovasjon. Høyre vil inkludere investeringer i miljøteknologi blant de prioriterte områdene. Det vil innebære reduksjoner i direkte næringsstøtte, administrasjon og drift. For å sikre bærekraft i den økonomiske politikken vil Høyre legge til grunn at veksten i offentlige utgifter over tid skal være lavere enn veksten i verdiskaping i fastlands-Norge.

Høyres mål: I 2030 er oljepengene forvaltet slik at de skaper trygghet for senere generasjoner. Handlingsrommet oljepengene har gitt over statsbudsjettet er brukt til vekstfremmende investeringer, deriblant forskning, utdanning og infrastruktur.

Et nytt utenforskap

Arbeid er avgjørende for å sikre gode levekår for den enkelte, og grunnlaget for vår velferd. Den viktigste oppgaven i velferdspolitikken er å legge til rette for at så mange som mulig kan delta i arbeidslivet. Stadig flere nordmenn mottar offentlig stønad, og om lag hver femte person i arbeidsfør alder står i dag helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Resultatet er at vi er i ferd med å få et nytt utenforskap. Mange ønsker å delta, men møter helt unødvendige hindringer med dagens ordninger. Vi vet også at utenforskapet går i arv, fordi barn av foreldre som går på uføretrygd har økt sannsynlighet for å havne i samme situasjon selv. Elever som ikke fullfører videregående skole har større risiko for å bli uføretrygdet i tidlig alder enn de som fullfører, og det blir stadig færre jobber til ufaglært arbeidskraft.

Høyres landsmøte mener at denne utviklingen skaper et nytt klasseskille i Norge, og at politikken må legges om for å sikre flere deltagelse i arbeidslivet og for å bekjempe fattigdom. Velferdsordningene må legge til rette for aktivitet og å hjelpe folk inn i arbeidslivet, slik at flere får muligheten til å prøve seg. Skolen må legge vekt på kunnskap, mangfold og valgfrihet, og at ingen elever skal falle utenfor. Skatte- og trygdepolitikken må sees under ett slik at det blir mer lønnsomt å jobbe enn å gå på trygd, og belønne alle som kan jobbe – uavhengig av alder og funksjonsnivå. Velferdssamfunnet er avhengig av at alle deltar etter evne.

Høyres mål: I Norge 2030 er andelen som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet kraftig redusert sammenlignet med 2012.

Mangfold og nytenkning i helsevesenet

De universelle velferdsløsningene som kjennetegner den norske modellen er avhengig av legitimitet. Samtidig som det offentlige bruker mer penger enn noen gang står mange i kø og venter lenge på viktig behandling og rehabilitering. Flere nordmenn enn noen gang tegner private forsikringer for helsetjenester, til tross for at dette skal dekkes av skattepengene. Dette er uttrykk for fallende tillit til det offentlige. Høyres landsmøte mener at prioriterte helsetjenester fortsatt skal være offentlig finansiert. Høyre ønsker å legge til rette for økt privat initiativ i helsesektoren, noe som vil øke innovasjon, service og tilgjengelighet, som igjen vil redusere helsekøene.

Høyres mål: I Norge 2030 er det pasientenes helsevesen. Alle prioriterte helsetjenester er offentlig finansiert, men det er et mangfold av offentlige og private tilbud.

Miljøvennlige regionsentre

Høyres landsmøte mener at det må satses på sterke regionale sentre for å sikre livskraft og konkurransekraft i alle deler av Norge. Derfor er det viktig å utvikle bærekraftige og miljøvennlige regionsentre med god infrastruktur i alle deler av landet. Prognosene for 2030 viser at befolkningen i landets største storbyområder vil øke med 30-40 prosent. Dette vil skape et stort press på velferdstjenester, boligpriser og arealutnyttelse, og gi betydelige utfordringer når det gjelder økte utslipp fra trafikken. En bærekraftig utvikling stiller krav til at så vel klimagassutslipp som lokale utslipp fra transportsektoren må reduseres betydelig. I tillegg må transportløsningene være mer arealeffektive. Bærekraftig miljø må derfor få en sentral plass i arealplanlegging i byer og tettsteder, og planleggingen må samordnes på tvers av kommuner i forkant av utbygging av nye områder for næring og bolig. Staten må opptre som en medspiller i slike prosesser og ta en større del av det finansielle ansvaret for offentlig transport i de store byene.

Høyres mål: I Norge 2030 er det gjennomført betydelige investeringer i bane- og bussløsninger, og de fleste personreiser i storbyene foretas kollektivt eller på sykkel. Storparten av privatbiler på norske veier er null- eller lavutslippsbiler.

Offensiv klimapolitikk

Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen for et bærekraftig nasjonalt og globalt miljø de kommende tiår. Høyres landsmøte mener at markedsøkonomien er en forutsetning for å løse utfordringene vi står overfor på klimaområdet, og mener at det må bli dyrere å forurense og billigere og enklere å opptre miljøvennlig. Internasjonal handel med utslippskvoter er det mest effektive virkemiddelet for å redusere klimagassutslippene og må kombineres med offentlig støtte til forskning, teknologiutvikling og implementering av nye teknologiske løsninger. Høyres landsmøte vil at arbeidet med å utvikle ny teknologi som kan bidra til å redusere, rense og lagre utslipp av klimagasser intensiveres. Det er et mål for Høyre å flytte en vesentlig del av godstransporten fra vei til sjø og jernbane.

Norge har viktige naturgitte forutsetninger bl.a. i form av betydelige ressurser i bioenergi, lang kystlinje med bølger og vind og uutnyttede vassdragsressurser. Dette er muligheter som Norge, med en betydelig kompetanse og tradisjon innen energiproduksjon, må utnytte som ledd i en økonomisk og miljømessig utvikling.

Klimautfordringen er global, og Høyres landsmøte mener at den kun kan løses internasjonalt. EU er i dag ledende i internasjonalt klimaarbeid, og er det eneste forpliktende overnasjonale organ med evne og vilje til å vedta bindende mål og tiltak for å redusere klimagassutslippene til et bærekraftig nivå. Høyres landsmøte legger til grunn at Norge innen 2030 blir fullverdig medlem av EU, noe som vil gi muligheter for å arbeide for effektive og gode klimaløsninger for Europa på lik linje med øvrige medlemsland. Norge har med sine naturressurser mye å bidra med på klimaområdet, og har blant annet potensial til å være blant Europas ledende leverandører av både fornybar og utslippsfri energi. Prognosene viser at Norge og Norden vil ha et betydelig kraftoverskudd de kommende årene, og Høyres landsmøte mener derfor at vi frem mot 2030 bør styrke overføringsforbindelsene for elektrisk kraft mellom Norden og det øvrige Europa.

Høyres mål: Norge er i 2030 karbonnøytralt. Det er gjennomført utslippsreduksjoner som motsvarer våre utslipp av klimagasser, innenfor rammen av et internasjonalt kvotesystem.