Høyres landsmøte peker på viktigheten av å skape trygghet for fremtidig velferd gjennom å satse på kunnskap og konkurransekraft i dag. Norsk næringslivs konkurransekraft påvirkes av de rammevilkårene myndighetene setter for norske bedrifter i møtet med utenlandske rivaler, men også av standarden på veier og annen infrastruktur, kvaliteten i skolen og en velfungerende og effektiv offentlig sektor. En ansvarlig økonomisk politikk er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv. Mange av de arbeidsplassene Norge trenger for å skape verdier i 2030 er ennå ikke skapt, og Høyres landsmøte mener at det er nå vi må satse på fremtiden.

Bedre rammebetingelser

Med en ryggsekk fylt av særnorske skatter, regler og avgifter, må norske bedrifter hver dag ut og kjempe mot internasjonale konkurrenter med bedre rammevilkår. Formueskatten gjør at norske eiere blir straffet for å bli i Norge og at nye investeringer utsettes eller flyttes ut. Arveavgiften gjør generasjonsskifte i familiebedrifter vanskelig. Hvert år bruker norske bedrifter om lag 54 mrd. kroner på å etterleve rapporteringskrav til myndighetene. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper norske bedrifter for konkurransekraft. Derfor må vi sørge for at gründere, bedriftseiere og ansatte får anledning til å bruke tiden sin på verdiskaping. Høyres landsmøte vil fjerne formueskatten, fjerne arveavgiften, gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid ved å senke skatte- og avgiftsnivået, og redusere skjemaveldet gjennom forenkling av lover og regler. Vi trenger et skatteregime som skaffer mer privat kapital til forskning og utvikling.

Høyres mål: I 2030 har Norge et av Europas mest innovative og omstillingsdyktige næringsliv, med konkurransedyktige og spennende arbeidsplasser, som bidrar til å trygge velferden. Det samlede skatte- og avgiftsnivået er senket, slik at det alltid lønner seg å jobbe. Norge er preget av et sterkt og spredt privat eierskap, og er et attraktivt lokaliseringssted for høykompetent arbeidskraft og internasjonale kompetansebedrifter.

Moderne infrastruktur

Vedlikeholdsetterslepet på det norske veinettet er enormt og nye samferdselsprosjekter bygges stykkevis og delt. Høyres landsmøte mener at et godt veisystem, en moderne jernbane, trygge farleder, god bredbåndsdekning og et effektivt postsystem utgjør ryggraden i en konkurransedyktig nasjon. I 2030 er transportsektoren effektiv og miljøvennlig.

Småbarnsfamilier, skoleelever, pendlere og næringsdrivende er alle avhengige av å komme raskt frem og trygt hjem. Derfor trenger vi et solid løft i vår satsing på samferdsel, spesielt i og rundt de store byene. Offentlig transport må prioriteres, og bli et attraktivt alternativ til privatbilen. Det betyr at fremtidens kollektivtransport må tilfredsstille moderne krav til frekvens og komfort.

Høyres mål: I 2030 er det norsk veinettet og annen infrastruktur på samferdselsområdet kraftig rustet opp. Mange prosjekter er fullført som følge av offentlig-privat samarbeid.

Krafttak for kunnskap

For å styrke Norges konkurranseevne, trengs det mange flere kunnskapsintensive arbeidsplasser. Derfor vil Høyres landsmøte intensivere satsingen på høyere utdanning, forskning og innovasjon.

Norge har muligheten til å bli verdensledende på kunnskap. Det er imidlertid et problem at 1 av 5 elever går ut av den norske grunnskolen med så svake leseferdigheter at de vil ha store problemer med å gjennomføre videregående opplæring og studier samt å møte elementære krav i arbeidslivet. Samtidig er frafallet i videregående opplæring urovekkende høyt. På høyere nivå utdannes det for få ingeniører, og med dagens utdanningstakt kan Norge komme til å mangle 18 000 lærere i 2020. Andelen bedrifter som driver forskning og utvikling faller.

For å møte en tøff global konkurranse er det derfor helt nødvendig at Norge styrkes som kunnskapsnasjon. Høyres landsmøte vil redusere frafallet i skolen og gjennomføre et løft for yrkesfagene, satse på etter- og videreutdanning av lærere, etablere flere studieplasser på studier som gir den kompetansen som trengs i fremtidens arbeidsmarked. Høyres landsmøte vil særlig trekke frem behovet for å styrke utdanning innen teknologi- og realfag, og styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet for å skape en kultur for entreprenørskap. Høyre landsmøte mener at det er viktig å investere mer i forskning og utvikling for å skape et bedre grunnlag for fremtidens verdiskapning. Handlingsregelens intensjon om å bruke midler til næringsrettede skattelettelser, utdanning, forskning og infrastruktur skal etterleves. Målet om at samlet forskning skal nå 3 pst. av bruttonasjonalprodukt innen 2030, opprettholdes. Videre vil Høyres landsmøte øke bevilgningene til forskning, blant annet gjennom å styrke SkatteFUNN, gjenopprette Forskningsfondet innenfor rammene av Statens pensjonsfond – utland, og styrke tilgangen på privat kapital til forskning og utvikling, spesielt såkornkapital.

Høyres landsmøte vil styrke de landsdekkende virkemidlene for innovasjon slik at de prosjektene som har størst nyskapende effekt prioriteres. For å bidra til å utvikle nye produkter og tiltak ut fra næringslivets egne behov og muligheter, vil Høyres landsmøte styrke Forskningsrådets programmer for kommersialisering av forskningsresultater, gjeninnføre en gaveforsterkningsordning og styrke den brukerstyrte og næringsrettede forskningen. Høyres landsmøte vil styrke programmer som bidrar til å omsette forskningsideer til verdiskapning.

Høyres mål: I Norge 2030 er læreryrket et høystatusyrke som tiltrekker seg de flinkeste elevene fra videregående skole. Norge scorer blant de 3 beste landene i OECD når det gjelder leseferdigheter og matematikk. 90 pst. av de som starter på videregående opplæring fullfører dette utdanningsløpet. Norge har også i 2030 universitetsmiljøer som er blant de høyest rangerte i verden.

Enstemmig vedtatt av landsmøtet.