For Høyre handler livskraft om det som knytter oss sammen som mennesker. Familien, barnehagen, skolen, idrettslaget, arbeidsplassen, eldresenteret og utallige andre fellesskap danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker og generasjoner til hverandre. Høyres landsmøte er opptatt av at hver og én av oss skal ha best mulige kår for å utvikle det beste i oss selv i møtet med andre mennesker, og dermed også for å utvikle samfunnet som helhet.

Utfordringer og muligheter

I 2030 vil det norske samfunnet være preget av globaliseringen. Norges innbyggere vil ha ulike referanserammer, verdier, livssyn og religioner. Dette vil utfordre oss, men vil også kunne gjøre samfunnet rikere og mer mangfoldig. Økonomisk globalisering fører med seg økt rikdom, men også usikkerhet og raske omveltninger for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Samtidig vil vilkårene for å skape et livskraftig samfunn preget av kreativitet og omstillingsevne være bedre enn noen gang. Forutsetningen er et balansert forhold mellom individet, sivilsamfunnet og staten, slik at det skapes muligheter for den enkelte.

Robuste fellesskap

En sterk sivil sektor er avgjørende for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse. Livskraften i samfunnet vårt er avhengig av at vi lar våre felles verdier knytte oss sammen, uavhengig av etnisk bakgrunn og opprinnelse. Vellykket integrering handler ikke bare om deltagelse i skole og arbeidsliv, men også i de frivillige fellesskapene. Vi skal leve i et helt og mangfoldig samfunn.

Høyres landsmøte vil møte utfordringene frem mot 2030 med forankring i vårt kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret. Grunnlaget er balansen mellom plikt og rett, mellom personlig frihet og sosialt ansvar, mellom fellesskap og individ. Verdier som bør stå sentralt og være felles for de som bor i Norge i 2030 er demokrati, likestilling, likeverd, åndsfrihet, solidaritet, toleranse, vitenskapelig tenkemåte og deltagelse. Dette er verdier alle kan samles om, uavhengig av religion eller etnisk og kulturell bakgrunn. Et kulturelt og livssynsmessig mangfold krever at vi viser respekt og raushet overfor hverandre, og at vi kjemper mot krefter som truer våre felles verdier. Et kulturelt og livssynsmessig mangfold vil utfordre oss på om vi som samfunn klarer å leve opp til de verdiene samfunnet er bygget på. Ålykkes krever at den enkelte viser respekt og raushet overfor andre, og at vi kjemper imot krefter som truer våre felles verdier.

Høyres landsmøte mener også det er viktig at det sivile samfunn er mest mulig uavhengig av politiske myndigheter og byråkrati. Frivillighet har en egenverdi, og er ikke et virkemiddel for å oppnå politiske mål. Statens rolle skal først og fremst være å legge til rette for et fritt og økonomisk uavhengig organisasjonsliv, ikke å være en premissleverandør som finansierer de organisasjonene som fremmer statens interesser.

Høyres mål: Norge har i 2030 en sterk og uavhengig sivil sektor, som ligger i verdenstoppen hva angår deltagelse fra alle deler av befolkningen.

Mer makt nærmere folk

Høyre landsmøte ønsker et fritt og åpent samfunn bygget nedenfra. Beslutninger som er fattet av de som selv er berørt, får et bedre beslutningsgrunnlag og sterkere legitimitet enn avgjørelser fattet uten lokal forankring og medbestemmelse. Tiden etter 1945 har vært preget av at staten har styrket sin stilling i økonomi og næringsliv, og på stadig flere områder har man sett at statlig overstyring har overtatt på områder som tidligere var styrt av frivillige sammenslutninger, lokaldemokratiet eller den enkelte. Det lokale selvstyret er kommet under press som følge av økt rettighetslovgivning, sentral øremerking av midler og overprøving av lokale vedtak. For partiene på venstresiden i norsk politikk har denne maktforskyvningen vært ledd i et ideologisk prosjekt med mål om at staten – forstått som det ene, store ”fellesskapet” – skal være den dominerende leverandør av velferdstjenester.

Høyres landsmøte mener at kommunene kan spille en viktigere rolle når det gjelder å utvikle og tilby velferdstjenester, og å bestemme over lokale ressurser. Høyre ønsker en kraftig reorganisering der makt flyttes fra stat til kommune og fra det offentlige til den enkelte og familiene. En slik makt- og ansvarsforskyvning vil forutsette større og mer robuste kommuner. Mer makt og ansvar til lokaldemokratiet krever større og mer robuste kompetansemiljøer i kommunene.

Høyres mål: I Norge 2030 er lokaldemokratiet styrket ved at offentlige tjenester på sentrale områder som helse- og omsorg, sosial, utdanning, samferdsel og infrastruktur besluttes av folkevalgte organ på lokalt nivå. Fylkeskommunen er nedlagt, kommunene er blitt større, og har fått utvidet myndighet på bekostning av staten når det gjelder areal, miljø og ressurser. Det er gjennomført en omfattende kommunereform som har gitt færre, større og mer robuste kommuner, med flere oppgaver og mer politisk ansvar.

Religiøst mangfold

Høyres landsmøte mener at tro og livssyn først og fremst er en privatsak, og at det derfor er viktig å legge til rette for at den enkelte kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding. Religionsfriheten er en menneskerett som må forsvares. Høyres utgangspunkt er at ethvert tros- og livssynssamfunn fullt ut skal kunne styre sin egen virksomhet forutsatt at norsk lov følges. Staten må derfor også understøtte de ulike livssynssamfunn på en likeverdig måte, samtidig som man erkjenner Den norske kirkes spesielle rolle i norsk historie og samfunnsliv. Høyres landsmøte mener at de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn skal være basert på likebehandling, og støtter arbeidet for én samlet og helhetlig lov som ivaretar livssynspolitikken i Norge. Høyre et samfunn som bygger på likeverdig sameksistens av livssyn som fritt kan komme til utrykk.

Høyres mål: I Norge 2030 fører staten en politikk som legger til rette for at både enkeltpersoner og tros- og livssynssamfunn kan utøve sin tro og sitt livssyn uten statlig innblanding, og for et mangfold av religiøse uttrykk i det offentlige rom.

Enstemmig vedtatt av landsmøtet.