Høyre mener at enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet.

Lokalt selvstyre

Staten overfører stadig flere oppgaver til kommunene, gjerne ledsaget av en sterk rettighetslovgivning. Kommunene opplever en økende ubalanse mellom pålagte oppgaver, forventninger og det økonomiske handlingsrommet de faktisk har. Dette reduserer de lokale folkevalgtes makt, og gjør dem til administratorer av statlig politikk. Samtidig har statlige myndigheter en omfattende rett til innsigelser og styring over kommunal planlegging. Dette fører til at forvaltningsorganer i mange tilfeller overprøver folkevalgte, noe som er et demokratisk problem. Høyre vil sørge for mer makt til kommunalt folkevalgte, og mindre makt til statlige myndigheter.

En høy andel øremerkede midler svekker også kommunenes mulighet til å prioritere ut fra lokale behov. Da kommunene ble fratatt inntekter fra selskapsskatten, mistet de et viktig insentiv til lokal næringsutvikling og verdiskapning. Høyre vil la kommunene beholde en større del av egne inntekter gjennom selskapsskatten. Det vil bidra til vekst og velferd i lokalsamfunnet.

Høyre vil:

• Begrense statlige krav og lovpålegg overfor kommunene.

• Sikre en større andel frie midler for kommunene.

• Tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.

• Begrense statlige myndigheters rett til innsigelse i kommunale planprosesser, og dermed sikre større lokal råderett.

• Etablere et uavhengig tvisteløsningsorgan som kan bidra til å løse konflikter mellom stat og kommune.

• At kommunene må få ansvaret for barneverntjenesten. Kommunene må sikre at de har nødvendig kompetanse til å ivareta dette viktige ansvaret.

Kommunestruktur

Dagens kommunegrenser er primært produkter av topografi, kirkesogn og gamle handels- og ferdselsveier. Kommunene står overfor store utfordringer med å ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver. Norge har, med sine 429 kommuner, flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen. Dagens organisering begrenser kommunenes evne til å løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne. Dagens struktur fører til for stor sentralisering av makt, fordi mange oppgaver må løses på statlig og fylkeskommunalt nivå.

Kommuner som har mulighet til å etablere større fagmiljøer og et bredere spekter av tjenester, vil kunne gi sine innbyggere et bedre tilbud. Større kommuner vil også sikre en helhetlig arealutnyttelse tuftet på lokale behov, og ha bedre mulighet for å etablere felles bo- og arbeidsmarkeder. Færre og større kommuner vil også kunne overta flere oppgaver, og dermed styrke lokaldemokratiet og følelsen av lokal tilhørighet og identitet. Høyre ser derfor et behov for en omfattende oppgave- og kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar, for å skape bedre tjenester og sterkere lokalsamfunn.

Høyre vil:

• At Stortinget må utarbeide et nytt kommunekart der målet er at alle kommuner skal være i stand til å utføre flere oppgaver med høyere kvalitet.

• Gi økonomisk støtte til kommuner som ønsker å utrede sammenslåing.

• Gjeninnføre økonomiske insentiver ved kommunesammenslåing.

Fornyelse gjennom modernisering og digitalisering

Høyre mener at offentlig sektor henger etter i utviklingen av effektive og brukervennlige teknologiske løsninger. Teknologien, og brukernes forventninger, har for lenge siden innhentet dagens tilbud. Dette rammer innbyggerne direkte, og bidrar til å svekke kommunene som tjenestetilbydere. Erfaring viser at statlige organer i for liten grad involverer kommunal sektor i strategi og utvikling på IKT-området, og at nye IKT-fellesløsninger ikke tilpasses kommunal bruk. Et eksempel er de fortsatte utfordringene med å sikre digital samhandling mellom helseforetak, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre sterke og fremtidsrettete kommuner, som kan levere tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere, kreves helhetlige IKT-løsninger som tillater effektiv kommunikasjon mellom etater, sektorer og forvaltningsnivåer.

Høyre vil:

• Øke digitaliseringen av offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjonal strategi for IKT-løsninger som styrker kommunenes evne til å levere tjenester til sine innbyggere.

Samfunnsplanlegging og boligpolitikk

Befolkningsvekst og endringer i bo- og arbeidsmønster stiller høye krav til samfunnsplanlegging. De siste 30 årene har befolkningen i Norge økt fra fire til fem millioner. Estimatet tilsier at vi vil nå seks millioner om bare 16 år. Som følge av boligmangel i sentrale strøk, har boligprisene økt betydelig. Det skaper problemer, særlig for unge i etableringsfasen.

Høyres landsmøte mener det nye kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp rammer usosialt og har gjort det enda vanskeligere for ungdom å komme inn på boligmarkedet. Det økte kravet til egenkapital må erstattes med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet for lån og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom BSU.

Høyre bidrar til bedre samfunnsplanlegging ved å gi kommunene større frihet, mens venstresiden tar til orde for mer statlig styring. Høyre vil sikre bedre mobilitet mellom bo- og arbeidsregioner for å sikre gode bomiljøer, rimeligere boligpriser og god tilgang til arbeidskraft for næringslivet. For å kunne ta nye områder i bruk raskest mulig, vil det være nødvendig med en ny politikk som sørger for at planlegging og regulering av nye bolig- og næringsareal går raskere enn i dag. Når kommunene står klare med areal, kan ikke statens lovverk være bremseklossen som hindrer utvikling. Samtidig vil det være viktig at man tenker langsiktig i ny boligplanlegging, slik at man bygger ut rundt kollektivknutepunkt.

Høyre vil:

• Ruste opp kollektivtilbudet og veinettet for å sikre raskere transport mellom boligområder og arbeidsplasser.

• Begrense statlige myndigheters innsigelsesadgang som virker hemmende på boligbygging og lokal handlefrihet.

• Samle forvaltningen av lovverk for bolig- og arealpolitikk i ett departement.

• Forenkle Plan- og bygningsloven og redusere detaljstyringen i tekniske forskrifter.

• Forenkle prosessen for kommuner som omregulerer områder til boligformål.

• Oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag.

• Øke både maksimalbeløpet og det årlige sparebeløpet i BSU- ordningen, samt øke skattefradraget, for å stimulere ungdom til å spare mer.

• Oppheve kravet til 15 % egenkapital ved kjøp av bolig.