Partiets leder ønsket velkommen til Høyres landsmøte 2010. Landsmøtet sang første vers av nasjonalsangen.

Det ble lest minneord for de tidligere stortingsrepresentantene Kristin Kvernedal Lønningdal og Carl Fredrik Lowzow.

Lederen ønsket de parlamentariske lederne og de internasjonale gjestene særlig velkommen.

Lederen viste til innkallingen, og erklærte landsmøtet for lovlig satt.

Det ble vedtatt å sende en hilsen til Hans Majestet Kongen.

Lederen ga ordet til byrådsleder Stian Berger Røsland, som ønsket velkommen til byen. Han viste til at Oslo er en by i vekst og utvikling. Hovedstaden er en mangfoldig by. Oslo skolen er landets beste, som særlig lykkes med å løfte de svakeste elvene. Oslo skal være en by der det viktigste er hvor du vil, ikke hvor du kommer fra. Oslo har også ambisjon om å bli den mest miljøvennlige hovedstaden, og er allerede på god vei.

Lederen viste til Sentralstyret innkalling og forslag til dagsorden, som ble lagt til grunn for møtet. Tore Opedal Hansen ble valgt som hoveddirigent, mens Lene Conradi og Helge Eriksen ble foreslått som dirigenter.

Dirigentene overtok ledelsen av møtet og ga praktiske beskjeder om bruk av pc og mobiltelefon. Det ble vist til pkt 1c i forretningsorden, og at fristen for lovendringsforslag er utløpt. Taletiden er begrenset til 2 minutter, og av hensyn til avvikling av møtet må dette respekteres. Det kan bli nødvendig å innskrenke taletiden i løpet av møtet. Det åpnes for replikker av 1 minutt. Hver delegasjon er innvilget et innlegg med utvidet taletid til fem minutter.

Fullmaktskomiteen og resolusjonskomiteen ble valgt i henhold til innstillingen. Administrative ledere for sideorganisasjonene og fylkessekretærene deltar som observatører. Dermed anses landsmøtet for konstituert. Dirigenten gjorde oppmerksom på at det etter lederens tale blir generell politisk debatt, der Sentralstyrets beretning også er tema.

Hovedøen Social Club underholdt med fin musikk.

Dirigenten ga ordet til partiets leder, som holdt sin innledning.

Lederens tale, se eget manus.

Etter lederens tale opplyste dirigenten om at endringsforslag til resolusjonene skal fremmes til kommunikasjonsbordet. De som ønsker å tegne seg til debatten må levere taleskjema til samme sted. De som ønsker ordet til resolusjonsdebattene viser sitt delegatnummer.

Dirigenten åpnet for generell politisk debatt, der også Sentralstyrets beretning er tema.

Delegat 268 Frank Bakke Jensen

Noen snakker om å hoppe etter Wirkola. Nye Erna, er som å hoppe etter fallskjermen. Mitt innlegg vil dreie seg om Nordområdene. Ikke bare for at vi som kommer fra den nordlige delen av landet er spesielle, men mer fordi det er viktig å påpeke at nordområdepolitikken har flere dimensjoner.

Det som vi i dag snakker om som kjerneområdene i nord, er gjerne der hvor Norge har grenselinje med Russland og Finland. I tillegg har vi i disse dager hørt forlydender om en ny avtale sånn at vi også har en avklart grense i havområdene utenfor kysten av Øst- Finnmark og Nord Vest Russland.

Historisk preges disse områdene av at vi de siste hundre år har hatt rikets mest kompliserte grensevakt. Både etter den russiske revolusjon, under den andre verdenskrig og under den kalde krigen var område preget av kompliserte grensedragninger og krigshandlinger som satte spor i det verdenspolitiske bilde. Jeg skal ikke trøtte forsamlinga med en historietime, men peke på noe som ikke er så kjent for alle.

På tross av stengte grenser klarte befolkningen i disse tre landene å drive et utstrakt samarbeid seg i mellom. Vardø bymusikk , Finnmark Badmintonkrets, Båtsfjord sportsklubbs Oldboyslag i fotball og sist men ikke minst Willy Bangsund i Kirkenes Atletklubb har siden 50 – 60 tallet pleiet tett kontakt på det kulturelle plan.

Derfor er det viktig å korrigere en del av det bilde som i dag tegnes av samarbeidet mellom Norge og Russland. Da Jan Petersen la frem den første nordområdemeldingen var ikke det slik at man kun så havområder og ressurser. Det hevdes i dag at denne meldingen kun var en dråpe i Barentshavet. Den var en dråpe i et hav av folk. Det var det man hadde registrert fra tiden da Syse snakket om grensesonen, og man ville utvikle området med den kraften som lå i lokalkunnskapen om naboene.

Da Torvald Stoltenberg etablerte Barentsregionen var det fordi han hadde sett den samme kraften. Her drev Finnmarkingene fra fylkesmannen og ned til brytetreneren utenrikspolitikk på høyt plan, totalt avskåret fra de retningslinjer man hadde fra Oslo. Og dette med en slik kraft at det var åpenbart for Stoltenberg at man her heller måtte spille med enn mot. Neste generasjon Stoltenberg har ikke fått med seg dette.

Kraften som ligger i et slikt folk til folk samarbeid er en viktig bestanddel i det gode samarbeidet vi i dag ser mot Russland. Så kan dere jo lure på hva i all verden dette har med Høyrepolitikk å gjøre. Jo det er verdiene vi står for som setter mennesker, lokalforeninger og lokalsamfunn i stand til å skape en slik grenseoverskridende makt. Det er når vi heiser opp respekt for individet og mangfoldet vi skaper mot og åpenhet slik at vi kan nærme oss fremmede mennesker og kulturer. Det er disse verdiene som skaper tillit mellom fremmede mennesker. Regjeringens nordområdesatsing har mye positivt, men den mangler viktige dimensjoner, blant annet kraften i relasjoner mellom mennesker. De gode løsningene skapes lokalt

Delegat 106 Elizabeth Skogrand

Mens vi sitter her, skjer det alvorlige overgrep mot barn. Det dreier seg om bilder, og seksuelle overgrep. Utfordringen er ikke barns bruk av nettet, men at voksne misbruker nettet til å begå overgrep. Norge mangler en nasjonal politikk og gode tiltak for å bekjempe dette. Høyre foreslo derfor et nasjonalt senter for å bekjempe slike overgrep. Her kan politiet og nettbransjen samarbeide om effektive tiltak. Storberget er positiv, men gjør ikke noe med dette. Høyre handler, regjeringen snakker. Bevisene er online, men vi må bekjempe overgrepene i ”real life”.

Sist endret: 16:06 - 07.05.2010