Internasjonal sekvens, ordstyrer stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark.

Videohilsener fra Vietnam og Cuba, fokus på Høyres menneskerettighetsarbeid internasjonalt.

Paneldebatt med internasjonale menneskerettighetsforkjempere fra Vietnam, Duy Tu Hoang, Iran, Mohammed Reza Heydari, Cuba, Blanca Gonzales, og Høyres Lars Jørgen Kihlberg Olsen, som er talsmann for Røde Khmer-tribunalet i Kambodsja.

Vietnam:
Menneskerettighetsaktivister blir trakassert av myndighetene. All opposisjon blir motarbeidet. Aktivister i Vietnam samarbeider med aktivister som er lokalisert i andre land.

Cuba:
Forholdene til min fengslede sønn på Cuba er svært vanskelige. Han har hatt en rekke sykdommer under soningen. Jeg ønsker å snakke om de strukturelle problemene på Cuba. Det er svært viktig for opposisjonen at det holdes et internasjonalt press mot myndighetene. Vi setter pris på den internasjonale solidariteten som vises. Familiene til opposisjonelle blir også trakassert, og får det vanskelig grunnet fengslingene. Barn lider under feilernæring og fraværet av sine foreldre. Flere barn har også fått psykiske problemer som følge av behandlingen foreldrene har fått. Opposisjonelle får ikke arbeid. De opplever også å bli slått i offentligheten. Vi ønsker internasjonal oppmerksomhet om disse opposisjonelle. Det er også mange kvinner som er opposisjonelle. I morgen er det morsdag på Cuba. Hvitt er motstandsfargen, jeg vil derfor oppfordre alle til å gå i hvitt i morgen for å støtte kvinnene på Cuba.

Iran:
Jeg jobbet tidligere for det iranske regimet, ved ambassaden i Norge. Samvittigheten min tillot ikke lenger at jeg skulle arbeide for dette regimet. Dette gjelder mange flere enn meg. Vi er mange som har familiemedlemmer i Iran som ikke er trygge fordi vi er noen som hopper av fra regimet. Min sønn har blitt kidnappet. Regimet har forsøkt å true meg til å komme tilbake til Iran, med min sønn som pressmiddel. Familiemedlemmer har flyktet fra Iran som følge av trusler. Jeg har gått i bresjen for at land skal etablere ”grønne ambassader” i Iran. Dette som en oppfølging av at grønt er motstandsbevegelsens farge i Iran. Menneskerettighetstilstanden er ikke god i Iran. Det er det viktigste problemet i landet. Vi må hjelpe opposisjonelle ut av landet.

Vietnam:
Likhetstrekkene vi ser mellom alle disse landene er undertrykkingen av opposisjonelle. Internett er et viktig bidrag for å frigjøre befolkningen. Det internasjonale samfunnet må bruke økonomiske incentiver mot regimene. Dette er tiltak som vil virke på sikt. Ambassader i regimelandene kan arrangere seminarer om menneskerettigheter og lignende. Slik vil det settes fokus på disse problemstillingene i landene.

Lars Jørgen:
Det er veldig interessant for meg som nordmann å kunne reise ut i verden til konfliktområder. Jeg er nå talsmann for Røde Khmer-tribunalet i Kambodsja. Tidligere har jeg arbeidet i Kosovo. I Kambodsja er tribunalet et initiativ fra lokalbefolkningen. Det ble ikke etablert etter press fra omverden. Dette er veldig viktig, og gir mulighet for et godt samarbeid med internasjonale organisasjoner. Befolkningen har eierskap til rettsprosessene i landet. Mange i dag husker fortiden, og ønsker et oppgjør med den. Det er et ønske om at noen blir stilt til ansvar for det som skjedde. Det er et problem at de som satt med makten politisk under regimet benekter ethvert ansvar. Enhver konfliktløsning må bygge på tradisjonene og historien i det aktuelle landet.

Cuba:
Historien til Cuba er tilsvarende den vi hører om fra Vietnam. Det er et strekt ønske om rettferdighet i landet, med rettergang for de skyldige. Svært mange har blitt drept eller fengslet. Dette gjelder også for dagens Cuba. Noen må stilles til ansvar på en rettferdig måte.

Iran:
Demokratikreftene er ikke svekket, selv om det er mindre protester i gatene nå enn hva det var for en tid siden. Vi må innse at demokratiarbeid tar lang tid, og være tålmodige.

Sist endret: 17:04 - 08.05.2010