Delegat 251, Jonni Solsvik
Det er nå 70 år siden krigen. Vi må bevare forsvarsevnen vår. Det handler om å bevare et kompetent forsvar for den nye tid vi nå er inne i. Forsvaret er forsikringen for demokratiet. Forsvaret er nå mer kompetent en før de strukturelle endringene for noen år siden. Situasjonen er imidlertid bekymringsfull i alle våpengrenene. Det er viktig å beholde motivasjonen blant mannskapene. Vi må øke bevilgningene til Forsvaret.

Delegat 262, Terje Viktor Nyberget
Dessverre registrerer vi at Hæren forvitrer om dagen. Ubalansen mellom oppdrag og ressurser viser at det ikke er samsvar mellom intensjoner og midler. Det er risikoskapende for mannskapene. Folk fleste vet ikke om situasjonen. Politikere flest har ingen innsikt. Det er avmakt blant forsvarets ansatte.

Delegat 170, Serine Jonassen
Sudan er det landet Norge gir 3. mest bistand til. På tross av den norske støtten er Sudan ett av verden fattigste land. Norske bistandsmidler brukes ikke godt nok. De skal ikke brukes til korrupsjon og svinn i mottakerlandene. Bistand er til for de fattigste, ikke SVs selvfølelse i regjeringen.

Delegat 171, Sverre Mauritzen
Det er viktig at Europapolitikken er på Høyres dagsorden. Vi er langt bedre her enn regjeringen. Høyre er Norges viktigste stemme om EU. La oss fortsette sånn. Det er påfallende hvor lite realiteten om EUs indre liv diskuteres i Norge. Etter neste valg må EU være en av Høyres hovedsaker.

Delegat 232, Lars Myraune
Det er godt å være Høyrepolitiker om dagen, mye takket være Erna. Folk liker Høyre om dagen. Det er et sug i Norge om å bli kvitt den statlige tvangstrøyen i landbrukspolitikken og forvaltningsrollen staten har. Bøndene og folket må få mer frihet. Med frihet må det følge omsorg og ansvar. Samhold og solidaritet er viktig, dette skal vi selge frem mot neste valg. Alle er ikke like, og må ikke behandles likt. Vi tror på mangfold. Høyre er ansvarlige, og det skal vi fortsette med. Jeg tror andre partier nå kommer til å endre seg i en mer ansvarlig retning. Jeg tror de ikke vil tjene på uansvarlighet i fremtiden. Vi skal bygge på vår ansvarlighet i de neste valgkampene.

Delegat 93, Harald Westby
Erna vil ha mer makt til lokalpolitikerne - løsningen er større kommuner. Høyre må ta ansvar på Stortinget, og arbeide for større kommuner. Jeg ser det som en glipp at dette ikke var med i hennes tale fredag.

Delegat 107, Dag Øyvind Henriksen
Høyre vil ha større kommuner og avvikle fylkeskommunene. Høyre må arbeide mot at oppgaver fordeles til regioner uten politisk behandling. Høyre skal arbeide for at det gis incentiver til kommunene til å slå seg sammen.

Delegat 108, Hans Kristian Sveaas
Kommunene mangler midler til å utføre det de er pålagt. Høyre er tilhenger av samarbeid mellom kommuner, men er i utgangspunktet mot for mange forvaltningsnivåer. Kommuner må slå seg sammen. Slik skaffer vi nok kompetanse til å utføre oppgavene. Høyre må være drivkraften for kommunesammenslåing.

Delegat 109, Per T. Hellumbråten
Jeg kommer fra en liten distriktskommune. Vi mottar et betydelig tillegg for å være en liten kommune. Det vil være et viktig incentiv for kommunene hvis de beholder midlene sine i en overgangsperiode etter sammenslåinger. Det er for lite effektiv ressursutnyttelse i kommunene. Vi bør se på muligheten for å overføre skatteinntekter fra bostedskommunene til kommunene hvor folk har hytter.

Temasekvens om datalagringsdirektivet, innledninger ved Jon Wessel Aas, ICJ-Norge, Reidar Brusgaard, Kripos og Finn Arnesen, professor i Europarett ved UiO.

Reidar Brusgaard, Kripos
Det finnes ingen evige svar i kriminalitetsbekjempelsen. Politiets virkemidler må derfor stadig revurderes. Politiet har en viktig samfunnsoppgave i å bekjempe kriminalitet. Debatten om politiets behov har dessverre så langt ikke vært god. Kripos har lagt mye arbeid i høringssvaret til regjeringen. I ca 50% av de alvorlige sakene er trafikkdata viktig. Totalt utgjør dette ca 800 saker. I ca 70% av disse alvorligste sakene er trafikkdata viktig. Bakmennene tas ikke uten bruk av trafikkdata, fordi trafikkdata viser kommunikasjonsmønstrene. Dette avdekker organisasjonene bak kriminaliteten. Ved internettrelatert kriminalitet, særlig seksuelle overgrep mot barn, er trafikkdata helt sentralt. Vi viser i høringen til flere saker hvor dette er sentralt, og hvor dataene er slettet. Også viktig ved vinning, villainnbrudd og lignende. Full City i Langesund, også viktig i den saken. Viktig også ved grov kriminalitet. Dette er ikke nyheter fra politiets side. Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Willoch, anbefalte i 2000 lagring. Dette har vært gjentatt i 2004 og 2009 i utredninger og uttalelser fra politiet og metodeutvalget. Riksadvokaten er veldig klar i sitt høringssvar til regjeringen, trafikkdata er av avgjørende betydning for å oppklare alvorlig kriminalitet. Når det gjelder mulighetene til omgåelse vil jeg si at de kriminelle er ikke veldig smarte. Vi klarer å ta svært mange av dem. Hva så med andre metoder? De er ikke like målrettede. Trafikkdata er viktig, også i kombinasjon med andre verktøy som politiet har. Dette må politikerne ta grep om. Det må ikke være opp til telebransjen å avgjøre. Mange er bekymret for personvernutfordringene direktivet medfører. Til dette til jeg si at krypterte løsninger vil løse de fleste av disse problemene. Det er dermed ideologien som avgjør om man er for eller mot DLD. Dagens forslag er faktisk en innskjerping sammenlignet med dagens rutiner, når det gjelder hvilke forbrytelser som det kan brukes trafikkdata til å oppklare. Den teknologiske utviklingen gjør at mengden tilgjenglig data gradvis blir mindre. Hele politiet håper på en politisk beslutning basert på rett faktagrunnlag. Et nei vil få negative konsekvenser for politiets mulighet til å ta de tyngre kriminelle. Internasjonalt samarbeid må brukes også inne justisfeltet, også for trafikkdata.

Jon Wessel Aas, IJC Norge
La oss snakke litt om det liberale demokratiet, som dere kanskje skal vedta noe om i dag. For et par år siden hadde jeg aldri i verden trodd at jeg skulle stå foran et politisk parti og snakke om hvorvidt det er et behov for at staten skal lagre alt om alle innbyggernes kommunikasjonsmønstre. Og at dette utelukkende skulle gjøres fordi dataene kanskje skal brukes i en eventuell fremtidig rettssak mot oss. Det er dette DLD handler om, og ikke noe annet. Stortinget kan endre dagens regler i morgen, det er ikke dette DLD handler om. Stortinget kan endre lovene når de ønsker. Det er tvangslagringen som er det eneste relevante i DLD. Jeg har lang erfaring i arbeidet med menneskerettigheter, ytringsfrihet og personvern. Flere ganger har vi måttet gå helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) for å få forståelse for menneskerettighetenes betydning i et liberalt demokrati. Norge har flere ganger ikke engang forstått minimumskravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Ingen ting jeg har vært borte i tidligere har vært så inngripende som DLD. ICJ har virket parallelt med EMK, nestene siden EMK ble vedtatt. Vi er fast høringsinstans for Europarådet og FN. Vi har påpekt, i likhet med mange andre som arbeider med menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt, advart mot prinsippet i DLD. En vilkårlig masselagring av våre trafikkdata. Hva med respekten for privat kommunikasjon? Og dette før noen er mistenkt for å ha gjort noe straffbart. Vi mener DLD bryter EMK for alle Norges innbyggere. Tvangslagring til politiformål må være individuelt begrunnet. DLD bryter med dette grunnleggende prinsippet. Argumentet om at lagringen ikke berører våre rettigheter før vi eventuelt er mistenkte holder ikke. Etter EMD har inngrepet skjedd allerede når data tvangslagres. Dette var også utgangspunktet i EU, inntil vedtakelsen av DLD. DLD medførte en stor endring internt i EU. Registrering av personopplysninger skal holdes til et absolutt minimum. Lagring skal gjøres kun for å administrere kundeforholdene. Personvernet og menneskerettighetene står over politiets behov for kriminalitetsbekjempelse. Flertallet i en liberal rettsstat har ikke rett til å endre de grunnleggende rettighetene enhver har. DLD og økt kontroll i samfunnet kan oppklare mer kriminalitet, det er klart. Men det strider med grunntanken i EMK. PST ble gitt utvidede muligheter til kommunikasjonskontroll i 2005, en utvidelse som senere har blitt ansett som grunnlovsstridig. Menneskerettigheter er ikke kun formelle hindringer som kan omgås i kriminalitetsbekjempelsens tjeneste. DLD er til nå kjent stridene mot menneskerettighetene i alle rettsinstanser i Europa som til nå har prøvd DLD rettslig. Våre personopplysninger må ikke være tilgjengelige til politiets kriminalitetsbekjempelse til enhver tid.

Finn Arnesen, prof. UiO
Jeg er her som representant for UiO, jeg er professor i europarett, og er ikke her for å ta stilling til DLD fra et politisk perspektiv. Direktivene i EU setter rammene for hva nasjonene kan gjøre, men inneholder ikke rettsregler for landene direkte. Landene må selv utforme nasjonal lovgivning i henhold til direktivene. Det er et viktig spørsmål om DLD er EØS-relevant. Min kollega professor Fredrik Sejersted og jeg har skrevet to betenkninger om DLD. Vi kom til at det er mulig juridisk sett å hevde at det ikke er EØS-relevant. Etter rettssaken mot Irland i EU-domstolen er det klart at DLD er EØS-relevant. Det hører hjemme i reglene om det indre marked. Det er allikevel rettslig relevant å hevde at DLD ikke er relevant for EØS-avtalen, men dette er vanskeligere enn tidligere. Regjeringen ser ut til å anta at DLD er EØS-relevant. Hva skjer hvis Norge ikke implementerer DLD? Partene i EØS-avtalen skal prøve å komme til en enighet om stridsspørsmålet. Først må det avklares hvor i EØS-avtalen direktivet hører hjemme. Den delen av EØS-avtalen skal så settes ut av kraft. Dette er en omfattende og tidkrevende øvelse, til nå har ingen brukt "vetoet". Tidligere har det ved et direktiv om tillegg i mat kommet til en særordning i det spesielle tilfellet. Dette er altså mulig. EØS-domstolen kom ved den rettslige prøvingen i etterkant til at EØS-komiteen har kompetanse til å gjøre slike endringer. Hvilke interesser er det som fremmes ved DLD? Ved allmenne interesser, som menneskerettigheter og ikke norsk industri, vil forhandlingsrommet trolig være større enn ellers. Det vil også kunne være et moment at DLD er omstridt i EU. Strid i EU vil kunne medføre at det er vanskeligere å få aksept for andre løsninger enn den fra EU. Ved direktiver som ikke er veldig sentrale vil handlingsrommet være større. De markedsrelaterte elementene i DLD oppfylles ikke etter intensjonen i dag. Det er ulikheter for teleselskapene i dag etter DLD i de ulike landene. Kriminalitet er ikke sentralt i EØS-avtalen, dermed trolig større handlingsrom. EØS-avtalen inneholder regler for hva som skjer hvis deler skal sette ut av spill. Her gjelder det trolig kun vedlegget om teletjenester. Det er et system i EØS for "veto", men ingen automatiske sanksjoner. Vil et veto få virkninger utover EØS-avtalen? Norge samarbeider med EU på en rekke andre felter. Norge kan møte konsekvenser i samarbeidet med EU på andre felter enn de EØS-avtalen omfatter. Dette er et spørsmål om politikk, og ikke jus. Lisboatraktaten endret søylestrukturen i EU, det er mer uklart hva som er EØS-relevant nå. Dette vil kunne måtte medføre gjennomganger av svært mange direktiver. Som en oppsummering vil jeg si at DLD setter en ramme for hva norske myndigheter kan gjøre, vetovirkningen er trolig svært begrenset og at dette er et edelt område å nedlegge veto på, ettersom det er menneskerettigheter og ikke nasjonale økonomiske interesser som berøres.

Debatt, stortingsrepresentantene Arve Kambe og Torbjørn Røe Isaksen stiller spørsmål til innlederne.

Spørsmål fra Kambe til Wessel Aas: Hva ved DLD er det som strider mot EMK? Mange regjeringer har jo godtatt dette.
Svar: Til det vil jeg si at nær alle uavhengige jurister mener DLD strider mot EMK, at statsansatte jurister og politiet går inn for DLD er jo ikke akkurat overraskende.

Spørsmål fra Røe Isaksen til Brusgaard: Hva med omgåelsesmulighetene, ved bruk av eksempelvis Hotmail, Gmail og lignende?
Svar: Det samme argumentet har vært brukt ved alle innføringer av nye metoder, som fingeravtrykk, DNA og lignende. Disse metodene fungerer allikevel også den dag i dag. Det jobbes med å skaffe bedre innsikt i kommunikasjonsmåtene vi i dag ikke kan få innsikt i. Politiet bruker de metodene de kan, også ved lagring.

Spørsmål fra Kambe til Arnesen: Politisk sett må vi vite konsekvensene av et veto. Hva medfører et nei for norsk næringsliv? Er det sannsynlig at Norge ikke vil møte sanksjoner?
Svar: EU-landene kan stemme mot DLD ved behandlingen i EU. Det er ikke en rettslig automatikk at direktiver skal innføres i Norge. Det er en rettslig forskjell å unnlate å innføre et direktiv, og det å nekte å overholde en forpliktelse i henhold til selve EØS-avtalen. Virkningene for næringslivet er svært vanskelige å overskue med sikkerhet. Det er trolig at EU vil se på dette som et legitimt veto.

Oppfølgingsspørsmål fra Røe Isaksen: Hva kan vi forvente av revisjonen i EU?
Svar: I den foreløpige evalueringen vises det til forskjeller internt i EU, dette bekymrer teleleverandørene. Direktivet sier intet om kostnadsfordelingen mellom leverandører og staten.

Spørsmål fra Kambe til Brusgaard: Det nasjonale statsadvokatembete går i svært klare ordlag inn for DLD, overdrives følgende av et eventuelt nei?
Svar: For store deler av kriminalitetsbekjempelsen er teledata uten betydning. Det er for den tunge alvorlige kriminaliteten og alvorlige forbrytelser dette har svært stor betydning for. Det må skilles mellom ulike typer kriminalitet når effekten av DLD evalueres.

Spørsmål fra Røe Isaksen til Aas - hvordan bryter DLD liberale rettsstatsverdier?
Svar: Dette er ikke spørsmål om å gi politiet penger. Demokratiske friheter må stå i første rekke i et liberalt demokrati, krimbekjempelse må stå i andre rekke i en rettsstat. DLD er politistatens logikk, det liker ikke EMD.

Sist endret: 13:45 - 09.05.2010