— Alle har en mening om sykehus. Dette er et uttrykk for hvor viktig det er med trygghet for helsen vår. Det er mer enn ti år siden staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. I løpet av disse ti årene er det ikke blitt utviklet en nasjonal oversikt for å sikre hvordan spesialist-helsetjenesten kan møte fremtidens behov, sier sykehuspolitisk talsperson i Høyre, Kristin Ørmen Johnsen.

— Det er egentlig oppsiktsvekkende. Stortinget, som jo bevilger pengene til behandling, forskning, utdanning og bygninger, har ikke oversikt over hva det fremtidige behovet er og hvilke investeringer som er planlagt. Det er begrunnelsen for regjeringens arbeid med en Nasjonal helse- og sykehusplan som skal gjøre oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov. Planen skal tegne de overordnede prinsippene for utviklingen som gir grunnlag for lokale beslutninger, fortsetter hun.

Senterpartiet vil detaljstyre utviklingen
Senterpartiets representantforslag om Nasjonal helse- og sykehusplan som skal opp Stortinget nå tirsdag, er svært uheldig. De foreslår at endring av vesentlige oppgaver i helseforetakene ikke skal avgjøres før Stortinget får sykehusplanen til behandling. Planen skal legges frem for Stortinget høsten 2015. Regjeringen jobber nå med å få en nasjonal oversikt og strategi for utviklingen av sykehusene. Åsette gode prosesser på vent mens arbeidet med planen pågår vil hindre all utvikling og forbedring i helse-Norge i en to års periode. Dette kan vi ikke vente på.

— Med Senterpartiets forslag blir mange prosesser i helseforetakene i Norge blir satt på vent. Dette gjelder pågående prosesser om store investeringer og nye bygg, noe som mange venter på, sier Johnsen.

Regjeringen har sagt at føde- og akuttilbud kun skal avvikles dersom det ikke er god nok kvalitet på tjenesten. Dette er begrunnelsen for at statsråden har vedtatt at sykehuset Telemark skal fornye og oppdatere sine planer for prehospitale tjenester og at akuttfunksjonene på Rjukan og Kragerø skal avvikles. Vedtaket skal sikre at utviklingen av to robuste akuttsykehus, Notodden og Skien vil gi innbyggerne et bedre tilbud. Det skal fortsatt være spesialistpoliklinikk og dagbehandlingstilbud på Rjukan og Kragerø.

På lag med utviklingen
Medisinsk- og teknologisk utvikling går fort, og er den aller største endringsfaktoren for behandlingen som skjer på sykehusene, og også hvor tilbudene skal ligge.

— Dagens plassering av sykehus ble i stor grad bestemt ut fra behovene for 100 år siden, den gang det tok tid å bevege seg fra et sted til et annet. Derfor måtte behandlingen skje på det lokale sykehuset, der de som oftest kunne litt om alt, sier Kristin Ørmen Johnsen.

Mye har endret seg. I dag drar vi fra en landsdel til en annen i løpet av en knapp time. Helikopter og ambulansefly har gjort et langt land kortere. De prehospitale tjenestene har utviklet seg fra å være ren transport av syke, til høyspesialisert behandling av pasienter under reisen. I dag handler kommunikasjon også om overføring av informasjon via lyd og bilde, som gir oss nye muligheter og arbeidsformer.

Mål for en nasjonal helse- og sykehusplan
— Hele formålet med en Nasjonal helse- og sykehusplan er pasientens beste. Når vi i faser av livet trenger hjelp fra de offentlig finansierte helsetilbudene, skal vi møtes på en best mulig måte, uavhengig av hvor i landet vi bor, sier Johnsen.

For å få til dette må opplevd kvalitet vurderes på lik linje med medisinsk kvalitet. Vi må sikre god planlegging av framtidens personell- og kompetansebehov og et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus. Det må gi tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Regjeringen har varslet at utviklingen i akuttilbudet og den akuttmedisinske kjeden vil bli et hovedtema i planen.

— Vi kan ikke stoppe endringer, slik Senterpartiet foreslår, for å sentralisere alle avgjørelser om omstilling. Skal vi sette pasienten i sentrum kan vi ikke si nei til endring. Det betyr ikke at vi skal endre alt, men ingen kan gripe nye muligheter, når de tviholder på gamle løsninger, avslutter Kristin Ørmen Johnsen.