Høyre vil ha en helhetlig plan for bedre rusomsorg for å forebygge, behandle og rehabilitere. Regjeringen skal derfor utarbeide en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om rusbehandling, omsorg, lavterskel helsetilbud og ettervern.

Les også: Høyre-Frp-regjeringens mål for rusfeltet

Det viktigste vi kan gjøre for å få færre rusavhengige, er å drive god forebygging. Det handler om godt politiarbeid og holdningskampanjer, men vi må også se på sammenhengen mellom psykisk helse og rus. En rapport fra Sintef viser at omtrent 10 prosent av alle som mottar psykisk helsehjelp, også har rusproblemer, og at 47 prosent av alle som er under rusbehandling, har psykiske lidelser.

Høyre-Frp-regjeringen har derfor gjeninnført krav til de regionale helseforetakene om at veksten i ressursbruk på rus og psykiatri hver for seg skal være større enn veksten i somatikk.

Regjeringen innfører fritt behandlingsvalg i rusomsorgen, basert på et mangfold av behandlingstilbud på rusfeltet, tilpasset brukernes preferanser og basert på det vi vet virker. Dette er en valgfrihetsmodell der alle brukere som har rett til behandling, fritt kan velge mellom alle godkjente institusjoner som har kapasitet – enten de er offentlige eller ikke – og der staten betaler. Vi trenger et mangfold av private og offentlige aktører, av døgn- og poliklinisk behandling, og av både rusfrie tiltak og legemiddelassistert rehabilitering.

Valgfrihet og tilgjengelighet av tilbud er viktig for å lykkes i rehabiliteringsfasen for rusavhengige. Åavruse og behandle narkotikabrukere uten at et tilstrekkelig rehabiliterings-, bo- og etterverntilbud er på plass, gjør det også lite sannsynlig at suksessen vil vare – og risikoen for tilbakefall er stor.

Høyre har støttet utvidelsen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som involverer utdanning av substitusjonslegemidler til heroinavhengige. LAR har reddet liv, begrenset skade og gitt narkotikabrukere en bedre hverdag. Høyre ønsker spesielt å prioritere R-en i LAR, rehabiliteringstilbudet.

I budsjettet for 2014 øremerket regjeringen 343 mill. kroner til kommunale rustiltak. I budsjettet for 2015 viderefører regjeringen de øremerkede midlene, samtidig som 200 mill. kroner i økning i kommunenes frie inntekter begrunnes med behovet for satsning på rus og psykisk helse. Etter budsjettforliket med Krf og Venstre øremerkes totalt 450 mill. kroner til kommunalt rusarbeid.»Regjeringen har varslet at det som ledd i opptrappingsplanen for rus vil bli bevilget 400 millioner kroner i 2016 som en del av kommunens frie midler. Midlene skal gå til å styrke det kommunale rusarbeidet.

Høyres løsninger:

  • etablere en opptrappingsplan for rusfeltet og gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk
  • åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene
  • raskt utvide tilbudet og kjøpe ledige plasser for rusbehandling
  • sikre ettervern fra første dag etter endt avrusning og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak
  • styrke tilbudet om støttetiltak til rusavhengiges pårørende, særlig for barn og unge
  • ha fortsatt forbud mot besittelse og bruk av narkotika
  • styrke det sosiale og helsemessige rehabiliteringstilbudet for dem som deltar i legemiddelassistert rehabilitering, herunder sikring av botilbud
  • innføre en sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering

Har du spørsmål til Høyre om rusomsorg som du ikke fikk svar på i denne artikkelen? Send en e-post med ditt spørsmål til politikk@hoyre.no.