Køene har vært endeløse, ventetiden en skandale. Vi snakker ikke om rushtrafikken på E18, men om klimatoppmøtet i København. I regn, sludd og snø har delegatene bokstavelig talt ventet i flere timer, utendørs, for å få mulighet til å akkreditere seg til møtet.

Selv forsøkte jeg å akkreditere meg mandag ettermiddag, men endte med å returnere til sentrum med uforrettet sak. I dag gikk det bedre. Ved hjelp av en alvorstung mine og Stortingets adgangskort overbeviste jeg politimannen om at jeg var en av dem som burde slippe foran køen. Det skulle egentlig bare mangle at delegatene fra de offisielle delegasjonene fikk komme foran aktivistene, interesseorganisasjonene og pressefolkene. Det er mange nok av dem der inne allerede.

Konferanselokalene er enorme. Arealet tilsvarer 11 fotballbaner. Inne syder det av liv og røre. Store plenumssaler med plasser til delegater fra 190 land, delegasjonenes møterom, stands, aktivister, pressefolk og offisielle delegater svirrer rundt. Her og der ligger utslåtte byråkrater som tar igjen nattens tapte søvn. Forhandlingene har pågått ut i de små timer. Avstanden er stor, optimismen liten.

Arbeid langs to spor
Stadig er det brudd i forhandlingene. Det er uenighet om prosess og teknikk, prinsipper og byrdefordeling. Fortsatt jobbes det langs to spor. Det ene er en videreføring av Kyoto, det andre er et nytt rammeverk som omfatter de landene som ikke var med i 1997, deriblant USA. Danmarks mål om å ferdigstille et avtaleutkast før statslederne ankommer i morgen og torsdag, virker langt fjernt hvis man skal dømme på basis av de kildene jeg snakket med.

Selv deltok jeg på en briefing med Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm. Jeg har hørt henne mer entusiastisk. På den annen side er det sikkert ikke til hjelp at den utvidede delegasjonen, pressefolk og norske interesseorganisasjoner stadig skal informeres, på bekostning av forhandlingstid. I det hele tatt virker det som om det er for mange mennesker her. Toppmøtet har dessverre et snev av å være mer miljømesse og mindre politisk møte. Det virker som en unødvendig tungvint måte å redde verden på. Kanskje endrer det seg når aktivistene får begrenset adgang og toppolitikerne melder sin ankomst i sluttfasen.

Somen kuriositet kan det nevnes at dethenger en eim av fisk over store deler av konferanselokalet. Klimakjøkken kalles det. Fisken får du til danske priser. Lukten er gratis.