Av klima- og miljøminister Tine Sundtoft og olje- og energiminister Tord Lien, publisert i DN mandag

Verden etterspør mer energi. Samtidig må utslippene ned for å nå klimamålene. Åløse denne doble utfordringen er krevende, og begge utfordringene må løses. Derfor er den norske innsatsen for CO2-håndtering (CCS) viktig i den internasjonale dugnaden for å få utslippene ned.

Det er godt dokumentert at fangst og lagring av CO2 i stor skala er nødvendig for å nå klimamålene globalt. Regjeringen la i statsbudsjettet frem sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering. Denne inneholder et bredt spekter av tiltak.

Vi viderefører en omfattende satsing på forskning og utvikling, blant annet gjennom forsknings- og demonstrasjonsprogrammet Climit og teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad, verdens største testanlegg for CCS. Samtidig har vi en ambisjon om å realisere et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2020.

Vi fortsetter studier av et slikt prosjekt i Norge. Vi har også sagt oss villige til å delta i et felles europeisk samarbeid om realisering av fullskala demonstrasjon i Europa. Strategien bygger på arbeidet som er gjort med CO2-håndtering i Norge det siste tiåret. Vi har gjort oss viktige erfaringer. Vi tar lærdom av historien og bringer arbeidet videre.

De eneste to storskala CO2-prosjektene i drift i Europa finnes på norsk sokkel: Sleipnerfeltet i Nordsjøen og Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest. Der blir CO2 skilt ut før naturgassen sendes til kundene. Åfange CO2 på kraftverk eller industri er mer komplisert og dyrt.

Fullskala demonstrasjonsanlegg på land må til for at CO2-håndtering skal få reell betydning som klimatiltak. De første anleggene må være referanseprosjekter som bidrar til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner og dermed gir grunnlag for at teknologien for CO2-fangst tas i bruk. I Norge har vi en stor andel fornybar kraft. 98 prosent av all strøm som produseres i Norge kommer fra fornybare kilder. Derfor har vi få aktuelle landbaserte utslippskilder som er egnet for CO2-fangst. De mest aktuelle er industriutslipp.

Av samme grunn er det ikke bare å plukke ut et norsk fullskalaprosjekt og sette i gang. Derfor må vi videreføre statsforetaket Gassnovas kartlegging av mulige prosjekter i Norge før vi vurderer hvilke utslippskilder i Norge som kan være egnet for CO2-håndtering. Gassnova starter den første fasen av dette arbeidet i høst. Det er ventet å vare frem til sommeren 2015.

Gassnova vil trekke på kompetansen fra andre myndigheter, inkludert Miljødirektoratet, der det er relevant. Hvordan CO2 fra de første prosjektene skal transporteres og lagres, vil også bli studert. Studiene som nå settes i gang er et første steg i et industrielt prosjektløp. Investeringsbeslutning kan først bli tatt når løsningen er tilstrekkelig detaljert og det er utarbeidet kvalifiserte kostnadsberegninger.

Historien har vist oss at å etablere fullskala CO2-fangstanlegg i Norge er krevende og at grundighet i prosessen er viktig. Ambisjonen om realisering av et fullskalaprosjekt innen 2020 er en viktig pådriver for fremdriften i arbeidet. Men den må ikke hindre at vi bruker tilstrekkelig tid og ressurser på å få et godt beslutningsgrunnlag.

Fremdriften vil blant annet avhenge av interessen fra aktuelle selskaper og hvilke løsninger som velges for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil også vurdere hvordan vi kan legge til rette for at selskaper vil bygge CO2-håndteringsanlegg.

Samtidig støtter vi initiativ i Europa. Tyskland, Frankrike og Nederland har sammen med Norge svart positivt på en henvendelse fra Europakommisjonen om å være med å realisere et fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Europa. Et mulig interessant prosjekt i denne sammenhengen er ROAD-prosjektet i Nederland.

Vi vil arbeide for at deler av EØS-midlene blir brukt til å støtte europeiske CO2-håndteringsprosjekter. Vi samarbeider med andre land om å støtte flere CO2-håndteringsprosjekter i utviklingsland gjennom Verdensbankens CO2-håndteringsfond. Vi viderefører også samarbeidet med Sør-Afrika om injeksjon av CO2 for å teste lagringsreservoarer. Videre vil vi samarbeide med Kina og Europakommisjonen gjennom Near Zero Emission Coal om mulighetsstudier for CO2-håndteringsprosjekter i Kina.

En viktig del av regjeringens strategi er forskning, utvikling og demonstrasjon. Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad gir viktige bidrag til teknologiutviklingen og tester nå Shell Cansolvs teknologi.

Shell Cansolv er en aktuell teknologileverandør til Peterhead-prosjektet i Storbritannia. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 227,5 millioner kroner til drift av teknologisenteret og 65 millioner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av anlegget. Dette vil gjøre det mulig å teste nye, lovende teknologier, men også mindre modne teknologier, på senteret. Vi viderefører også den solide satsingen på forskningsprogrammet Climit med 200 millioner.

CO2-håndtering er helt nødvendig for at verden skal nå klimamålene. Norges innsats for CO2-håndtering er omfattende og målrettet. Det vil også merkes i den internasjonale dugnaden som må til.