At det nå finnes bevis for at kjemiske våpen er brukt, betyr at man har gått over en ny terskel i brutalitet. Bruk av kjemiske våpen er strengt forbudt etter krigens folkerett.

En tragisk side ved situasjonen i Syria, er at FNs sikkerhetsråd er helt handlingslammet og ikke greier å samle seg om hverken å sikre humanitær tilgang eller å legge politisk press på det syriske regimet. Russland har et stort ansvar for situasjonen ved , sammen med Kina, å blokkere enhver diskusjon i Sikkerhetsrådet. Særlig Russland lar nå egne interesser gå foran uskyldige sivile i Syria.

Vi ser nå at særlig USA, Storbritannia og Frankrike har trappet opp retorikken sterkt de siste dagene, og det synes ikke usannsynlig at disse landene, eventuelt sammen med flere, vil gjennomføre et begrenset angrep mot mål knyttet til Assads regime og militære installasjoner de nærmeste dagene med det formål å avskrekke fra videre bruk av kjemiske våpen. Selv om et eventuelt angrepet ikke vil være en full-skala intervensjon vil enhver inngripen vil være svært komplisert og kan bidra til å forsterke den eksisterende konfliktdynamikken.

Norge har så langt ikke mottatt noen forespørsler om å delta i noen militær operasjon, og pr. nå er spørsmålet om norsk deltakelse hypotetisk. Dersom det skulle bli aktuelt, må diskusjonen tas i sin fulle bredde på det tidspunktet det eventuelt er aktuelt å ta stilling til for Norge -ut fra det da gjeldende situasjonsbilde. Historisk sett har vi eksempler på militær intervensjon på humanitært grunnlag for å beskytte sivile, men uten FN-mandat fordi en av stormaktene motsatte seg enighet. Kosovo i 1999 er det klareste eksemplet. Imidlertid vil det være svært lite ønskelig for alle land å ikke ha et FN-mandat for enhver militær innsats.