- Hva gjør man med en kommune hvor resultatene er under landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene og den dårligste blant de store byene?

- Solid, systematisk jobbing, sier rektor Anne Margrete Marthinsen ved Åskollen barneskole i Drammen, og gjentar: - Solid, systematisk jobbing. Det er det som er hemmeligheten for å få resultater. Systematisk jobbing med basiskunnskapene lese, skrive, regne og kunne bruke digitale verktøy. Det er ikke noe vanskeligere enn det, smiler hun.

Men systematisk jobbing for å skape gode resultater har ikke alltid preget drammensskolen. Ordfører Tore Opdal Hansen kom skuffet tilbake fra sin rundreise til skolene i kommunen for noen år siden.

- Jeg likte ikke det jeg så. Jeg forventet at det ville være samme standard på skolene i kommunen, men det sprikte i alle retninger. Forskjellene var store mellom skolene både når det gjaldt kultur og hva de fokuserte på, sier han.

Trøkke til

Hadde skolene vært gode og hadde kommunen hevdet seg godt på de nasjonale prøvene, ville ikke forskjellene vært et problem. Men Drammen kommunes resultater på de nasjonale prøvene lå ti prosent under landsgjennomsnittet. Byen var dårligst blant de største byene i Norge.

- Det var klare forskjeller mellom to skoler innenfor samme område. Hovedbildet var at alle skolene hadde behov for å bli bedre, noen mer enn andre. Hvor du bor i byen, skal ikke være avgjørende for om du får god opplæring eller ikke, sier han.

Drammen kommune har ikke fått ekstra penger. Kommunepolitikerne har rett og slett gjort skole til prioritet én i inneværende valgperiode på samme måte som omsorg var det i forrige periode. Drammen er en av få kommuner som i 2009 skal ansette lærere. Ikke bare kompenserer kommunen for økt elevtall, men 20 nye lærere skal ansettes i løpet av året.

Det nedslående inntrykket av skolen førte til et bredt engasjement for å lage en ny handlingsplan for drammensskolen. Foreldre, elever og næringsliv i tillegg til lærere, rektorer og resten av kommuneadministrasjonen ble bedt om å bidra til å skape en plan for skolen.

En ny visjon for skolen ble vedtatt for to år siden: "Drammensskolen - Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske."

- Det er noe med å trøkke til når man først gjør det. Jeg tør ikke tenke på hva den forrige visjonen var. Der var noe sånt som "Lykkelige barn i en grønn by." Det gir ikke akkurat noen indikasjoner på hva man vil, sier leder av bystyrekomiteen for oppvekst og kultur og leder i Drammen Høyre Dag F. Edvardsen.

Den nye planen for skolen gir en felles plattform. Politikernes tanke er at drammensskolene skal ha felles fokus og jevn kvalitet.

Bytter ut ledelse

Drammen har de siste ti årene investert én milliard kroner i nye skolebygg og rehabilitering av gamle bygg. Årlig bruker kommunen ti millioner kroner på IKT i skolen. På ungdomsskolen skal det være én datamaskin per elev, i mellomtrinnet tre elever per datamaskin og på barnetrinnet skal alle klasserommene ha intelligente tavler.

- Vi har ganske gode bygninger og utstyr i skolen, men nå skal vi satse på innholdet. Vi setter relativt strenge krav til resultater. Hvis man ikke leverer resultater, kan man ikke være leder i drammensskolen, sier Opdal Hansen.

- Det er ganske brutalt å bytte ut ledelsen på en skole som ikke leverer?

- Jo, det er det. Men det er også ganske brutalt å ikke gi barna den opplæringen de burde få fordi det ikke blir tatt grep. Det skal ikke gå utover elevene hvis ledelsen ikke leverer resultater, slår han fast.

Han understreker at lokalpolitikerne ikke vil stå passivt og se på at elevene i Drammen ikke får den utdanningen de skal ha.

- Her slipper man rett og slett ikke unna. Planene beskriver detaljert og systematisk hvordan man skal gå frem for å oppnå målene og hvordan resultatene skal måles, sier ordføreren.

Tett oppfølging av resultatene på de forskjellige skolene og klassene gir oversikt over hvor kommunen må sette inn flere ressurser.

- Det kan være mange grunner til at resultatene uteblir. Vi setter inn ekstra ressurser der hvor det er behov, og bruker i 2009 mange millioner kroner på kompetanseheving for lærere og ledelse. Grunntanken er at vi skal bygge på og gjøre de lærerne og lederne vi har i skolen bedre, ikke at de skal ut, sier han.

Les resten av artikkelen i magasinet Muligheter nr. 3-2009. Klikk her (kun for medlemmer i Høyre)

Delta i debatt på Høyres lukkede medlemssider på Internett (HiT):

Hva skal til for å bedre norsk skole?