- Dette budsjettet viser at regjeringen tar på alvor målet om at vi skal skape pasientens helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den setter pasientens behov i sentrum. I dag venter altfor mange mennesker unødvendig lenge på helsehjelp, sier Kristin Ørmen Johnsen.

- Åvente på diagnose eller behandling gjør oss alle utrygge, redde og i verste fall mye sykere. Jeg er derfor glad for at sykehusene blir styrket med 2 milliarder kroner og det legges til rette for en vekst i all pasientbehandling med om lag 2,15 prosent. Helseforetakene vil fra 2015 få økt handlingsrom til å inngå leieavtaler til utstyr og bygg. Foretakene kan nå lease nytt medisinsk-teknisk utstyr som bidrar til bedret pasientbehandling og ressursbruk.

IKT

Hun synes det er gledelig at hele 390 millioner kroner er satt av til arbeidet med IKT i helse- og omsorgstjenestene.

- IKT satsingen skal bidra til å skape pasientens helsetjeneste. Vi ønsker alle et effektivt helsevesen og sykehusene har også fått et effektiviseringskrav. Hovedandelen av innsparingene ved effektiviseringskravet skal føres tilbake til sykehusene slik at de får muligheter til investeringer og anskaffelser, sier hun.

- Jeg mener regjeringen gjennom å innføre fritt behandlingsvalg innen psykisk hele og rus prioriterer raskere helsehjelp til de som trenger det aller mest, sier Johnsen. Budsjettet tydelig viser at på helseområdet har vår regjering vist mer handlekraft på ett år enn de rødgrønne klarte gjennom åtte, avslutter Kristin Ø. Johnsen.»

Helse- og omsorgsminister Bent Høie påpeker at budsjettet setter pasientene i sentrum.

- Vi vil redusere ventetider og sørge for at flere får rask behandling gjennom flere tiltak. Vi vil øke kjøp fra private gjennom anbud og gi de offentlige sykehusene økt frihet til å behandle flere. Gjennom reformen fritt behandlingsvalg ønsker regjeringen å styrke pasientenes rettigheter. Vi vil flytte makt fra system til pasient, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til departementets hjemmeside.

Vekst i pasientbehandling

Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,15 prosent.

- Dette gir høy aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Vi ser likevel at mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, selv om ledig kapasitet finnes. Dette må vi få utnyttet bedre, sier Høie.

- Høyre-FrP-regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte, sier Høie

Fritt behandlingsvalg

Regjeringen starter i 2015 innføringen av reformen fritt behandlingsvalg.

150 millioner kroner skal gå til pasientbehandling i forbindelse med innføring av fritt behandlingsvalg. Dette utgjør 0,15 prosent av den samlede veksten i pasientbehandling.

Retten til fritt behandlingsvalg skal først innføres innen tverrfaglig spesialisert rushehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken.

- Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive, sier Høie.

Som en del av reformen skal også sykehusene utvide sitt kjøp av privat kapasitet gjennom anbud.

Økt frihet til de offentlige sykehusene

Helse- og omsorgsdepartementet fjerner taket for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kan behandle. Effektive offentlige sykehus kan fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF). Regjeringen økte ISF-refusjonen fra 40 til 50 prosent i 2014-budsjettet.

Sykehusene får økt fleksibilitet som gjør det enklere, rimeligere å inngå leieavtaler både for bygg og utstyr.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling - økt kapasitet på plass i 2015

I 2014 fikk helseregionene i oppdrag å kjøpe mer døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra ideelle virksomheter. Det ble satt et mål om å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Denne kapasitetsøkningen skal være på plass i løpet av 2015.

- Regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha årlig vekst som er større enn somatikk videreføres og innebærer at disse pasientene gis høy prioritet, sier Høie.

Raskere diagnose og kortere ventetid for kreftpasienter

Regjeringen foreslår 3,5 millioner kroner til å videreføre arbeid med standardiserte løp for kreftpasienter. De såkalte pakkeforløpene skal etter planen innføres i 2015.

- Pakkeforløpene vil bidra til at pasientens forløp gjennom sykehuset, fra utredning til behandling, blir likere, mer forutsigbart og går raskere, sier Høie.

Dobler gebyr for manglende oppmøte til poliklinisk undersøkelse

Regjeringen foreslår å doble gebyret fra 320 kroner til 640 kroner for manglende oppmøte ved poliklinisk undersøkelse. Endringen vil tre i kraft 1. januar 2015.

‑ Det er for mange som ikke møter til avtalt time ved poliklinikk. Anslag viser at dette utgjør over 200 000 polikliniske konsultasjoner per år. Dette medfører lengre ventetider for andre pasienter og det er dårlig ressursutnyttelse ved sykehusene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsdepartementet vil be helseregionene utvise skjønn for rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser når de skal utstede gebyr for manglende oppmøte ved poliklinisk undersøkelse. Departementet har tidligere bedt de regionale helseforetakene iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse om oppmøte til poliklinisk undersøkelse.

Kommunal medfinansiering

I tråd med regjeringsplattformen foreslår regjeringen å avvikle ordningen kommunal medfinansiering fra og med 2015.

- Dette var en byråkratisk ordning, som skapte økonomisk uforutsigbarhet for kommunene, og var ingen optimal måte å bedre samhandlingen mellom kommuner og sykehus, sier Bent Høie.

Ordningen ble innført i 2012. Det medfører at om lag 5,67 milliarder kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og legges tilbake i den innsatsstyrte finansieringen.

Les også: