Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) varsler at skolereformen Kunnskapsløftet skal evalueres. Halvorsen kritiserte i Aftenposten at reformen behandler yrkesfagene stemoderlig, og legger opp til for akademisk skole. Det reagerer Kristin Clemet på.

Overrasket

- Dette overrasker meg. For i andre sammenhenger er SV og regjeringen opptatt av å skryte av Kunnskapsløftet, og å gjøre den til sin egen reform. Men når det skal flikkes på en detalj, blir jeg og Høyre plutselig syndebukken, sier hun til Aftenposten.

Clemet mener at svakhetene i dagens yrkesopplæring stammer fra Reform 94, som Arbeiderpartiet sto bak. Det var gjennom den reformen at yrkesskolens navn skiftet til videregående skoler, og at yrkesopplæringen ble mer teoretisk.

Clemet påpeker ovenfor avisen at det er nettopp Reform 94 som Halvorsen kritiserer.

Vedtatt

- For de tiltakene Halvorsen nevner for å gjøre yrkesopplæringen mer praktisk, ble vedtatt i Kunnskapsløftet. Den rødgrønne regjeringen har bare latt være å gjennomføre den, sier hun.

Hun sier også at det er for tidlig å svare på hvor vellykket Kunnskapsløftet er per i dag, men at reformen har ført til en større satsing på grunnleggende skoleferdigheter, og at elevene som faller utenfor får raskere hjelp.

Forutsatte endringer

Utdanningspolitisk talskvinne Elisabeth Aspaker sier at Høyre også de siste årene har foreslått flere av de samme tiltakene for å styrke yrkesfagene som Halvorsen nå skisserer.

- Kunnskapsløftet forutsatte at man gjorde endringer underveis, men Halvorsen har latt være, sier hun til avisen.