- Vi vet at norsk skole ikke bare viderefører men også forsterker sosiale forskjeller. Jeg mener det skyldes et for stort fokus på likhet og manglende ambisjoner på vegne av den enkelte elev. Når ikke man tilpasser undervisningen skikkelig, gjør det naturligvis at bakgrunnen får mye å si for prestasjonene på skolen, sier Henrik Asheim.

Han sikter til påstanden i Norge 2030-debatten, som er at den norske skolen ikke gir like muligheter. Slik vil han bedre situasjonen:

- Det aller viktigste er å få de beste studentene til å ville bli lærere, ettersom en god lærer en den viktigste faktoren for å få en god og tilpasset undervisning, sier Asheim.

Ikke glem de flinke

- Men vi må også sørge for at skolen fokuserer på basisferdigheter tidlig, og tilpasser undervisningen, særlig de første årene på grunnskolen. Dersom man faller av tidlig og ikke klarer å lese skikkelig, er det også umulig å tilegne seg annen kunnskap i andre fag, legger han til.

Vi må heller ikke glemme de flinkeste elevene.

- Vi må også bli enda flinkere til å utfordre de aller beste elevene ved å gi dem ekstra utfordringer. Selv om elever som gjør det bra egentlig skal få utfordringer fra trinnene over, har det nettopp kommet rapporter om at dette ikke følges opp i praksis. Resultatet er at de svakeste faller mens de flinkeste kjeder seg på skolen, sier han.

Leseferdigheter

Leseferdigheter er et av områdene som bekymrer.

- Vi vet at det i en norsk 10. klasse kan være flere års forskjell på leseferdighetene, som det også vises til i debattheftet om konkurransekraft. I tillegg til den informasjonen vi selv samler inn, deltar også norsk skole i en del internasjonale skoleundersøkelser som bekrefter at Norge ikke er gode nok på å lære bort basiskunnskaper, sier Asheim.

Delta i debatten om påstanden "Den norske skolen gir ikke like muligheter" her.