I dag føler innbyggerne i Røyken kommune seg trygge, ifølge KS-undersøkelsen "Trygghet i det offentlige rom"fra høsten 2011.

Det var ikke tilfellet i 2008. Nærmest over natten skjedde det noe med et ungdomsmiljø i kommunen. Flere var brått på vei til å blinunge gjengangere hos politiet, utvikle rusproblematikk og store atferdsvansker.

- På senteret i Røyken opplevde både kunder og ansatte det som svært ubehagelig og utrygt. Enkeltpersoner ble berørt og utsatt som offer. Det ble utført en rekke materielle skader. Både miljøet på skolen og ungdomsmiljøet som sådan var preget. Det var en rekke henvendelser fra foreldre, og mange rykter. Det ble svært viktig å hjelpe så mange ungdommer som mulig tilbake til en normal tilværelse., forteller SLT-koordinator Susanne Vist.

SLT står for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak.

Se medieoppslag fra prisutdelingen her.

- Det var svært viktig å få løst problemet, og situasjonen ble etter hvert prekær, utdyper Vist.

Løsningen

- Hva gjorde Røyken kommune konkret for å løse problemet?

- Det måtte en bred og koordinert innsats til. Tiltak som ble iverksatt, ble gjennomført som et samarbeid mellom Røyken og Hurum lensmannskontor, og Røyken kommune. Politiets innsats og vilje til å samarbeide var helt avgjørende for å lykkes.

- Vi jobbet ut fra modellen om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Vi benyttet en helhetlig og systematisk tilnærming. Det vil si at vi jobbet ut fra kunnskapen om at de beste resultatene kommer ved at mange tiltak iverksettes ut fra disse kriteriene:

  • Kunnskapsbasert
  • Planlagt
  • Koordinert

SLT-koordiantoren peker på følgende avgjørende faktorer:

  • Røyken kommune innhentet råd fra en av Norges fremste ekspert på antisosiale gjenger
  • Vi foretok en grundig kartlegging av ungdomsmiljøet for å styre innsatsen
  • Vi inviterte handelsnæringen til miniseminar om nasking og anmeldelser
  • Vi tok aktivt i bruk Konfliktrådsbehandling og politiets egen bekymringssamtale
  • Vi tok i bruk Borgestadklinikkens spisskompetanse om rusforebygging
  • Vi arbeidet for å unngå medieoppslag som kunne gi status til de unge lovbryterne
  • Vi inviterte en advokat til å holde foredrag om barnevern, taushetsplikt og forvaltning
  • Vi tok erfaringene videre i et ambisiøst prosjekt for å forbedre kommunens hjelpetjenester til barn og unge med sammensatte behov

For ytterligere info: Se www.kråd.no

- I tillegg er det viktig at arbeidet er basert på et verdigrunnlag, som tar hensyn til at unge lovbrytere også er mennesker og enkeltindivider, og at noen av dem har hatt vanskelige oppvekstvilkår, utdyper Vist.

Forebygging er viktig

Halvannet år etter at problemet oppstod, var situasjonen i ungdomsmiljøet tilbake til det normale. Ordfører Rune Kjølstad (H) mener nøkkelen til suksess handler om Røyken kommunes satsing på forebygging.

- Forebygging har topp prioritet i Røyken. Selv ikke rådmannen kan si at det er andre oppgaver som må prioriteres foran forebyggingen. Vi var blant de første kommunene i landet som ansatte en SLT-koordinator, i tillegg til at vi i 2010 la kriminalitetsforebygging inn i kommunens øverste plandokument. Kommuneledelsen setter klare mål for tverrfaglig forebygging, der politi, skole, barnevern, PPT-tjeneste og så videre samarbeider på tvers, sier Kjølstad.

- Hvordan gikk det så med ungdommene som havnet på skråplanet?

- Det er ulikt hvordan livsløpet videre har blitt for de ungdommene det gjaldt, men mange av dem har klart seg bra eller greit. Det ble betydelig endring i miljøet, og spesielt i området som var mest belastet. Det var dette som var lettest å observere, og som ”folk flest” merket seg tydeligst, svarer SLT-koordiantor Susanne Vist.

Hun er imidlertid klar på at problemer igjen kan blusse opp.

- Vi vet at situasjonen er sårbar, og at utviklingen på nytt kan gå i en uønsket retning. Vi er ikke en kommune som gjør alt perfekt og tar alle utfordringer på strak arm, har hun tidligere uttalt til Kråd.no.

De to siste årene har SLT-koordiantoren ledet prosjektprogrammet "Fullt og helt", der hensikten er å få sentrale fagfolk i kommunen og politiet til å finne nye måter å arbeide sammen på.

Røykenmodellen

Resultatet er nå lagt fram som Røykenmodellen. Den skal hjelpe barnehager, skoler, helsesøstre, psykisk helsevern, PPT, barnevern og politi til å bli bedre på flere områder:

  • Når flere etater gir tjenester til barn og unge, skal de gis som en sammenhengende helhet - ikke som mange separate programmer
  • Når et barn eller en ungdom får problemer, skal hjelpetjenestene oppdage det tidligere og være raskere til å gripe inn
  • Når flere av hjelpetjenestene arbeider sammen, skal de som får hjelp få færre personer å forholde seg til

(Kilde: SLT-koordinator Susanne Vist, Røyken kommune)

Jubel fra justiskomiteen på stortinget

På Stortinget jubler Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl over resultatene fra Røyken. Dette er Høyre-politikk i praksis! Godt forebyggende arbeid involverer alle som arbeider med barn og unge. Røyken kommune har her vist hvordan forebygging bør gjennomføre ved målrettede tiltak når konkrete tiltak har oppstått, samtidig som det brede forebyggende arbeidet rettet mot alle barn og unge ivaretas ”, uttaler Dahl.

Høyre har fremmet flere forslag på Stortinget om hvordan det forebyggende arbeidet kan bli bedre:

  • Forslag om bekjempelse av narkotika på skoler. Dokument 8:39 S (2011–2012). Les her.
  • Forslag om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet. Dokument 8:159 S (2009–2010). Les her.
  • Forslag om bedre forebyggende tiltak og tidligere og tydeligere reaksjon overfor barn og unge som er i risikosonen for å utvikle en kriminell løpebane. Dokument nr. 8:4 (2007-2008). Les her.
  • Forslag om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring. Dokument nr. 8:55 (2006-2007). Les her.