Ifølge Lesesenteret i Stavanger har 330 000 voksne svært dårlige lese- og skriveferdigheter, mens så mange som 950 000 leser dårligere enn de burde. Over 40 prosent av uføretrygdede befinner seg i gruppen med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene. Arbeidsledige har gjennomgående svakere ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer .

Det norske sikkerhetsnettet fungerer i den forstand at disse gruppene fanges opp og mottar ytelser fra det offentlige. Men de blir ofte hengende fast i passive ytelser, og får ikke den hjelpen de trenger for å kunne bidra i samfunnet i tråd med egne evner og ønsker. Dersom vårt sikkerhetsnett skal fungere for denne gruppen, må de sikres grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, slik at de kan fungere i samfunnet på linje med flertallet.

Undersøkelsen om lese- og mestringskompetansen i den norske befolkningen, den såkalte ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills) fra 2005/2006, viser at det i Norge er 8–9 prosent av voksne i aldersgruppen 16–65 år som er definert på laveste nivå. Rundt 24 prosent skårer på nivå 2. Dette innebærer at en tredjedel av den norske voksenbefolkningen har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelig når det gjelder lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.

Undersøkelsen viser også at voksne som er i arbeid og gruppen elever/studenter er klart bedre lesere enn arbeidsledige og andre grupper som er utenfor arbeidslivet, dvs. personer på stønadsordninger, hjemmeværende og alderspensjonister. Prosentandelen av voksne på nivå 1 er to til tre ganger så høyt blant arbeidsledige som for den store gruppen av voksne som er i arbeid.

I rapporten «Leseferdighet i voksenbefolkningen (2008)» utarbeidet ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Høyres stortingsgruppe, fremheves spesielt behovet for et variert utdanningstilbud i voksenopplæringen. En del tilbud har vært drevet i kommunal regi, men de har gjennomgående vært spredt, og har i tillegg de siste årene blitt redusert mange steder, med henvisning til mangelfull statlig finansiering. Dette resulterer i varierende grad av systematikk i kartlegging og effektmåling. Rapporten peker derfor på behovet for et samordnet utdanningstilbud, der både bedrifter og studieforbund bidrar til å stabilisere tilbudet og dermed heve kvaliteten på utdanningen.

I en rapport fra Riksrevisjonen fra 2008 rettes det skarp kritikk av Kunnskapsdepartementet, og det avdekkes vesentlige svakheter i arbeidet med å innfri voksnes lovfestede rett til grunnopplæring. Av undersøkelsen fremkommer blant annet at mange mindre kommuner ikke tilbyr grunnopplæring for voksne.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har vist seg å være et treffsikkert tiltak som bidrar til at arbeidstakere med svake grunnleggende ferdigheter kan få opplæring på arbeidsplassen . Antall søknader er sterkt økende. Fortsatt blir mange søknader avslått.

Høyre vil forsterke sikkerhetsnettet for voksne med lese- og skrivevansker. Flere må få hjelp til å innfri retten til grunnopplæring. På den måten vil færre oppleve å falle utenfor arbeidslivet, og flere vil kunne bidra i tråd med egne evner og ønsker.

Høyre vil :

  • Iverksette en nasjonal satsing på voksne med svak lesekompetanse og mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg over en tiårsperiode frem til 2023.
  • Trappe opp bevilgningene til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
  • Gjennomføre en kampanje som skal bidra til å redusere stigmaet knyttet til manglende grunnleggende ferdigheter, slik at flere voksne søker hjelp.
  • Sikre at de som står utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av offentlige etater, automatisk får tilbud om kartlegging av grunnleggende ferdigheter.
  • Innføre en generell rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne.
  • Styrke lærerkompetansen innenfor voksenpedagogikk.
  • Sørge for at det blir samsvar mellom voksnes opplæringsrett og opplæringstilbudet til denne gruppen.
  • Etablere samarbeid med kommuner og fylkeskommuner med spesiell kompetanse og gi disse et nasjonalt ansvar for å drive opplæringen for voksne med manglende grunnleggende ferdigheter. Kommunene gis kompensasjon for å ha dette meransvaret.
  • Opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF), der landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kan søke om støtte til opplæringsaktiviteter for voksne medlemmer/brukere med manglende lesekompetanse.