- Et grunnprinsipp i personvernretten er at man har herredømme over egne opplysninger. I den grad man skal gi fra seg opplysninger, må tjene et definert formål, sier Tetzschner.

- Selvsagt må vi som borgere avgi opplysninger offentlige etater, typisk skatteetaten for at vi skal få riktig fastsatt skatt. Men opplysninger innsamlet for ett formål, skal ikke gis videre for å tjene andre formål. Vi har i Norge hatt tradisjon for en åpenhet om skattelister for dem som oppsøkte Rådhuset aktivt. Da disse opplysningene ble lagt ut på nett, ble snokingen en ren folkeforlystelse, legger han til.

Fra 1. juli i år er det gjort endringer i ligningslovens regler om offentlige skattelister. Endringene innebærer at skattyter på skatteetaten.no skal kunne se hvem som har søkt på ham eller henne i skattelisten.

Skattyter skal også ha tilgang til informasjon om hvem som har fått opplysninger ved skriftlig utlevering av skattelisteopplysninger. Endringene vil få virkning for skattelisten for inntekståret 2013, som legges ut denne uken.

- Personvernkommisjonen, som jeg var med i foreslo innstramminger (NOU 2009:1). I tillegg hadde jeg en særuttalelse om at de som ville undersøke ens personlige skatteforhold måtte flagges overfor skatteyteren. Slik kredittopplysningsbyråene må gjøre. Det er derfor med stor glede jeg ser at regjeringen har fulgt opp denne ideen. Jeg mener man med dette finner en rimelig balanse mellom personvernhensyn som skal hindre at opplysninger kommer på avveie og at allmennheten kan ha et visst, begrenset innsyn i slike opplysninger, avslutter Tetzschner.

Se Prop. 94 LS (2013-2014) punkt 8.4 her.

Les Høyres politikk om skattelister her.