Sjokkert. Forsvarsministerens reaksjon på oppslaget i VG forrige mandag var klar: "Dette er sjokkerende nyheter. Jeg tar sterk avstand fra dette", sa hun til pressen samme formiddag. Ingen forsøk på å sette saken inn i sin rette kontekst, og ingen presisering av hvilke uttalelser hun siktet til.

At fordømmelsen kom så refleksivt og kontant er bekymringsfullt. Som øverste politiske ansvarlige for vår tilstedeværelse i Afghanistan burde ministerens første refleks være å forsvare dem som setter sine liv på spill for norsk sikkerhet. Hun burde ikke være den første til å fordømme dem, men den første til å nyansere. Faremos innlegg til VG på tirsdag bærer overskriften "Handler ikke om ord". For hennes del, som statsråd, gjør det faktisk det. Hennes ordvalg sender svært sterke signaler, ikke minst til de soldatene det er hennes ansvar å være leder for. Nettopp derfor er den voldsomme og fordømmende førstereaksjonen ekstra uheldig.

Store påkjenninger. Ministeren har i uken som gått brukt mye energi til å ro seg vekk fra mandagens medieutspill. Det er positivt at Faremo, etter å ha fått tenkt seg om noen dager, viser forståelse for at våre soldater befinner seg i en situasjon der til dels grov språkbruk er en del av det å avreagere fra svært store fysiske og psykiske påkjenninger. Forsvarsministeren sier mye klokt i sitt innlegg, og jeg er helt enig i at et fortsatt fokus på etikk og god ledelse er sentralt for at vi skal nå våre mål i Afghanistan. Dersom det finnes en ukultur i enkelte avdelinger eller hos enkelte befal, legger jeg til grunn at Forsvaret er sitt lederansvar bevisst og rydder opp i det.

Men når ministeren skriver at Høyre "mener åpenbart at i krig må soldatene få gjøre hva de vil" er det en avsporing av debatten - og et ganske patetisk forsøk på å få oppmerksomheten bort fra hennes egen dårlige håndtering av denne saken. Min erfaring med norske soldater i utenlandstjeneste er entydig: De utfører oppdragene sine på en profesjonell, ryddig og god måte, de holder høye etiske standarder og de er godt utdannet. Tilbakemeldingen jeg har fått fra våre allierte og fra afghanske myndigheter går ut på det samme.

Politikernes ansvar. "Vi får ikke særlig støtte hjemmefra, verken fra myndigheter eller fra befolkningen", sier en av de norske soldatene i Alfa-reportasjen. Dersom det reflekterer inntrykket til norske styrker som tjenestegjør i Afghanistan er det trist - men når man ser den siste ukens medieoppslag dessverre ikke særlig overraskende.

Mange soldater sliter i ettertid med det de har sett, opplevd og gjort i løpet av tjenesten; å håndtere dette blir ikke lettere når man så lett fordømmes av de samme personene som sendte dem ut i kamphandlinger.Dette er unge menn og kvinner som vi sender ut på Norges vegne, for i verste fall å drepe eller dø som følge av våre politiske valg. De fortjener vår støtte.