Språktilbudet på flere universiteter og høyskoler har blitt redusert den siste tiden. Ved Universitet i Oslo er studieplasser i kinesisk, japansk og arabisk kuttet som et direkte resultat av lave grunnbevilgninger. Hvileskjæret har sin pris.

Ved UiO var det ikke mangel på studenter som søkte. Ved Universitetet i Stavanger har de lagt ned studietilbudene i tysk og fransk på grunn av mangel på studenter; ved Høyskolen i Alta er spanskstudietilbudet kuttet til høsten.

Stadig færre ungdom som velger seg et fremmedspråk på ungdomsskolen holder fast ved valget frem til de begynner på videregående.

Situasjonen i Norge står i sterk kontrast til verden rundt oss. I USA tilbyr 65 videregående skoler bare i delstaten Ohio (med 11,5 millioner innbyggere) kinesisk som språkfag. EUs språkkommisjonær Leonard Orben har sagt at studentene i EU bør snakke minst tre språk flytende for å bli mer konkurransedyktige i det globale arbeidsmarkedet.

Norge har vunnet på globaliseringen. Våre konkurranseutsatte næringer har vært løftet av Asias vekst, og hjemlige forbrukere har fått billigere varer. Vi vet at dette blir tøffere fremover.

Vi i Høyre har alltid sagt at kompetanse er nøkkelen til et bedre liv og mer velferd. Kompetanse innen innovasjon og nyskaping er nøkkelen til god konkurranseevne og samtidig høy velferd. I en globalisert verden er det å forstå hverandre en essensiell del av kompetansen.

Brødrene Teo og Fredrik Hären har vært på en reiserunde på NHOs årskonferanser. De jobber med kreativitet i en globalisert verden. Kortversjonen av budskapet deres er:

Vi (vesten) vil tape i fremtiden - fordi vi bare kjenner og forstår oss selv mens Asia og andre forstår seg selv og oss. Språk er essensielt for forståelsen av verden rundt oss.

Jeg tar dette opp nå fordi jeg tror det er viktig å rope et varsku om utviklingen av språkkompetansen i det norske samfunnet.

Hvilken betydning har det så lenge nordmenn behersker engelsk rimelig godt? Fremmedspråksenteret lagde en rapport om manglende kunnskap om fremmedspråk. Av 1000 næringslivsledere sa 40 prosent at de hadde opplevd tap av forhandlinger eller kontrakter som en konsekvens av manglende språkkompetanse.

Språkutfordringen krever at vi må jobbe mer langsiktig. Antallet som tar språkfordypning i videregående skole har falt dramatisk de siste ti årene. Hvordan snur vi utviklingen?

Vi trenger bedre lærere, morsommere undervisning og studiereiser. Og fordypningspoeng i 2. fremmedspråk - som var et av Høyres ungdomsskoleutvalgs forslag.

Behov for mer språk er ikke bare for de som skal studere mer språkfag senere. Vi trenger alle å løfte språkkompetansen. Ingeniøren og økonomen trenger å kunne mer enn engelsk.

Hvis alle EU-land har ambisjoner om at ungdommen skal kunne tre språk flytende, hvorfor skal vi ha lavere ambisjoner for norsk ungdom? I Kunnskapsløftet foreslo vi obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen– de rødgrønne fjernet det. Det vi nå ser er at fra 8. til 10. klasse faller 20 prosent av de som velger et 2. fremmedspråk fra. Hvorfor? Et svar kan være at språk krever pugging. Både av gloser og grammatikk. Undervisningsinnholdet oppleves som kjedelig, og det er mange lærere med for lav kompetanse.

Konsekvensen av å fjerne obligatorisk 2. fremmedspråk var at kraftsatsingene på 2. fremmedspråk ble betydelig svekket av de rødgrønne. Jeg hører ofte Kristin Halvorsen si at fremtiden skal bygge på den menneskelige kompetansen i Norge. Det er jeg enig i, men skal vi bygge kompetansen trenger vi et virkelig løft for språkfagene.

Derfor vil Høyre forsterke innsatsen på etter- og videreutdanning i språk, øke grunnbevilgningene til høyere utdanning og tilby fordypningspoeng for språkfag.

Alle tiltak som kan få snudd en utvikling hvor for mange ungdommer velger minste motstands vei gjennom utdanningsløpet, er viktige. Språk er krevende og velges for lett vekk; nettopp derfor trenger vi en snuoperasjon for språkfaglig satsing.

I en globalisert verden holder det ikke med bare engelsk. Det må vi ta konsekvensene av.

Dette innlegget er publisert på Erna Solbergs blogg hos E24.