Fakta om barnekonvensjonen

  • Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon allerede i 1991, og den ble inkorporert i norsk lov gjennom Menneskerettighetsloven i 2003 på lik linje med den Europeiske menneskerettskonvensjon og FNs to menneskerettighetskonvensjoner av 1966.
  • Barnekonvensjonen er den siste av de internasjonale FN-konvensjonene om menneskerettigheter som får en slik klageordning.
  • Helsingforskomiteen og 26 andre organisasjoner ber regjeringen om å signere og ratifisere FNs klageordning for barns rettigheter i forbindelse med seremonien.

Alle de borgerlige partiene på Stortinget krever at regjeringen skriver under, mens regjeringen har så langt ikke gitt noen signaler om at de vil signere tillegget.

I dag kan ikke barn klage når staten bryter rettighetene deres.

Krever signatur

- Vi krever at regjeringen underskriver og ratifiserer tillegget om FNs klageordning for barns rettigheter snarest, sier Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utenrikskomité til NTB i dag.

- Dette er svært uheldig, sier Eriksen Søreide som holdt en av innledningene på markeringen i regi av UNICEF, Redd barna og Plan.

Menneskerettigheter

Ved signering og ratifisering av den nye tilleggsprotokollen tas et logisk og supplerende steg for å vise at Norge ønsker å respektere de rettighetene og forpliktelsene Norge allerede har akseptert - gjennom Menneskerettighetsloven.

Barnekonvensjonen kan, i kraft av å være inkorporert i norsk lov, kreves gjennomført ved norske domstoler og i forvaltningen. I tillegg gjør nasjonal lovgivning oss i stand til å leve opp til konvensjonens forpliktelser. Regjeringen kan på denne bakgrunn raskt signere og ratifisere tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.