Av Erna Solberg

Utdanning for jenter har spesielt mange positive ringvirkninger som å utsette tidspunktet for første fødsel, redusere mødre- og barnedødelighet og å bidra til bedre helse for moren og bedre utdanning for barna hennes.

På onsdag 14. august deltok jeg i Brobyggerprisutdelingen som 14. augustkomiteen arrangerte i forbindelse med den norsk-pakistanske feiringen av Pakistans frigjøringsdag. Det er blitt en fin tradisjon at enkeltepersoner hedres for deres innsats for integrering og mangfold, for vennskap mellom Pakistan og for toleranse og for å ha utmerket seg. Mange priser ble delt ut og alle var alle fortjente. Jeg fikk selv gleden av å dele ut pris til Dilek Ayan og Malala Yousafzai.

Dilek fikk pris for sin mangeårige innsats som aktiv for minoritetsungdommer, for entrepenørskap og ikke minst for arbeidet med å koble talenter blant barn av innvandrere sammen med norsk næringsliv.

Den andre prisen, som gikk til Malala Yousafzai, har inspirert meg til å skrive denne lille kommentaren. Malala er den pakistanske jenten fra Swatdalen som krevde sin rett til utdanning og argumenterte i bloggen sin for jenters rett til utdanning. Taliban følte seg så provosert at de skjøt og forsøkte å drepe henne på skolebussen.

Heldigvis overlevde hun og stemmen hennes er bare blitt sterkere, Talibans angrep på henne har gitt henne en plattform som senest i sommer ga henne adgang til å tale i FN. Det var en sterk og rørende appell for jenters rett til utdanning.

Jeg var i Pakistan like etter at Malala ble skutt og der opplevde jeg både unge jenter som så på henne som en inspirasjon, mens noen litt mer desillusjonert kvinneaktivister som mente at ” the Malala moment will soon be over” . Jeg blogget om min reise her.

Øyeblikket er heldigvis ikke over, Malala inspirerer fortsatt.

Der bør og inspirere oss til en større innsats for utdanning for jenter. I verden var det en positiv utvikling i perioden 1999-2004, men fremgangen avtok i 2004. I Afrika sør for Sahara øker nå andelen barn utenfor skole.

For Bondevik II-regjeringen var utdanning et hovedmål i bistandspolitikken og utdanningsbistand ble økt fra 500 mill per år til 1 mrd. I 2007 ble derimot utdanning tatt ut av listen over prioriterte områder i utviklingspolitikken.

I 2005 utgjorde utdanningsbistanden 9,5 pst. av norsk bistand, ifølge NORADs statistikk. De aller siste tallene fra NORAD viser at utdanningsbistanden i 2012 var nede i 5,9 pst. Pengene til utdanning har for så vidt økt i sum, men i mindre grad enn andre områder.

Høyre vil løfte utdanning til jenter og har derfor også sagt ja til Plans jentemilliard.

Les Høyre-leder Erna Solbergs blogg her.