Straffeloven som ble vedtatt for 10 år siden trer i kraft fra og med 1. oktober 2015. Gamle IT-systemer har forsinket innføringen, og den rødgrønne regjeringen mente det ikke var mulig å få på plass gode nok systemer før 2018-2019. Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier i en pressemelding at dette var noe av det første han tok tak i da han tiltrådte.

– Den rødgrønne regjeringen mente loven ikke ville tre i kraft før i 2018. Åvente så lenge på å få på plass en straffelov som er vedtatt av Stortinget, er ikke akseptabelt, sier Anundsen.

Regjeringen har valgt en løsning som tilpasser de eksisterende IKT-systemene til den nye loven, og skal sende brukerne på kurs.

– Jeg forventer at med en mer moderne og oppdatert lovgiving som er framtidsrettet, vil dette kunne bidra til å effektivisere deler av saksbehandlingen i politi og påtalemyndighet, fordi lovverket blir enklere å forholde seg til, sier Anundsen til NTB.

Skjerper straffene

– Regjeringen viser gjennomføringskraft. 10 år etter at en av landets viktigste lover ble vedtatt, sørger vi nå for at den blir iverksatt, sier Anders Werp, Høyres justispolitiske talsmann.

Både strafferammen for vold i nære relasjoner, og strafferammen for voldtekt av barn under 14 år heves betraktelig ved implementering av den nye straffeloven.

– Med én straffelov å forholde oss til, så vil særlig lovbestemmelsene om grov mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn nå bli entydige, sier Werp.

En mer oversiktlig oppbygging av straffebud gjør det enklere å orientere seg om strafferammene. Det har også blitt ryddet opp i hvilke handlinger som bør møtes med straff og hva som bør avkriminaliseres. Med et mer forståelig språk, klarere og færre strafferammer og oppdatert straffelovgivning har regelverket blitt enklere, tydeligere og mer forståelig.