Av Julie Brodtkorb, leder Høyres Kvinneforum, publisert i DN 11.februar 2014

I DN 8. februar etterlyser Hege Skjeie de regulerende og byråkratiske virkemidlene de rødgrønne ønsket å innføre i likestillingens navn. Denne troen på pisk fremfor gulrot, på formynderi fremfor frihet, preger fremdeles forskjellen på den radikale feminismen og høyrefeminismen. Det betyr ikke at vi har tenkt å sitte stille uten å handle.

Hege Skjeie etterlyser en liste over hva høyrefeminismen ønsker å utføre for å fremme likestillingen.

  • Barnehagen er den første arenaen der barn ofte opplever at man blir forskjellsbehandlet ut fra kjønn. Ved å satse på mer kompetanse i barnehagene vil kjønnspåvirkningen bli mindre. Vi vet også at gutter og jenter har forskjellig utbytte av ulike undervisningsformer.
  • Ved regjeringens lovte satsing på etter- og videreutdanning for lærere vil kompetansen føre til at lærerne enda bedre fanger opp flere elever og får differensiert undervisningen. Et kompetanseløft for typiske kvinneyrker vil gi disse yrkene økt status og på lengre sikt et lønnsløft. Det er et ikke uviktig tiltak for mer likestilling.
  • Mange sykdommer, eksempelvis hjerteinfarkt, har et annet sykdomsforløp for kvinner enn menn. Likevel har vi mest informasjon om hvordan forløpet er hos menn. I tillegg vet vi at typiske kvinnesykdommer, som eksempelvis endometriose, er sykdommer få fastleger kan nok om for å hjelpe de som er rammet. Økt fokus på kvinnehelse er derfor nødvendig.
  • Norske feminister er forpliktet til å arbeide for mer likestilling også i utviklingsland. Statsministeren har fått en viktig pådriverrolle internasjonalt for jenter og utdanning. Norsk utviklingspolitikk er et viktig verktøy for å påvirke kvinners stilling i utviklingsland. Vi vil jobbe for at mer av norsk bistand knyttes til likestilling i disse landene.
  • Vold i nære relasjoner er et av få tabuer igjen i det norske samfunn, og et alvorlig likestillingsproblem. Høyres Kvinneforum har hatt fokus på dette temaet på flere konferanser, og er glad for å ha en justisminister og likestillingsminister som har et sterkt engasjement for å få mer kunnskap og informasjon ut til oss alle om denne likestillingsutfordringen.
  • Vi har fremdeles et kjønnsdelt arbeidsmarked. Et viktig tiltak for å endre på det er å prioritere ressurser til realfag. Jo flere jenter som velger en realfagsutdanning, jo flere kvinner med høy lønn og næringslivsmakt vil vi få.
  • I flere år har driftige kvinner med lang erfaring fra offentlig helsevesen aktivt blitt stoppet av de rødgrønne i å starte bedrifter. I valget mellom flere kvinnelige gründere og et ønske om et statlig helsemonopol tapte de kvinnelige gründerne. Nå skal de få starte sine bedrifter, og det med aktiv hjelp.
  • «Voldtekt er nesten drap» har flere justisministre fra AP uttalt. Samtidig var det lenge viktigere for AP å beholde det statlige monopolet på DNAanalyser, enn å slippe flere aktører til. Raskere og bedre DNA-analyser kan for noen virke som et lite tiltak. Men for de som har ventet i måneder, og kanskje fått ødelagt muligheten til å få dømt en gjerningsmann, betyr det svært mye. Regjeringen er allerede i gang med å omforme systemet så offeret settes først.

Vi kan ikke vedta oss til endrede holdninger, men vi gjør mye ved å stå frem som gode rollemodeller. Gro Harlem Brundtland var, som Skjeie skriver, historisk for sin kvinneregjering.

Dagens regjering er desto mer historisk med både kvinnelig nummer en og to, i tillegg til 50 prosent kvinner.

«Friheten er aldri mer enn en generasjon unna utryddelsen», sa den amerikanske presidenten Ronald Reagan. Vi kan ikke ta våre rettigheter og friheter for gitt. Denne regjeringen skal og vil sørge for at vi gjør Norge enda et hakk mer likestilt, men det skal ikke skje ved hjelp av reguleringer og mer byråkrati.