Økningene i 2015 omfatter styrking spesielt innen beredskap, miljø og kunnskapsinnhenting knyttet til fremtidig næringsutvikling.

- Nordområdene er vårt viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Det er derfor gledelig at regjeringens Nordområde-satsing øker med over en halv milliard til nærmere 3 mrd. kr for 2015. Det er nå viktig at vi klarer å utnytte den kunnskapen vi har bygget opp i nord slik at nye bedrifter og arbeidsplasser blir skapt, sier parlamentarisk leder, og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Trond Helleland.

Han synes det erpositivt at Regjeringen i budsjettet legger opp til at Barents-samarbeidet fortsetter.

- Folk-til-folk-samarbeidet med Russland og samarbeid innenfor områder som fiskeriforvaltning, miljø, atomsikkerhet, forskning samt søk og redning er viktig å opprettholde.Viktigheten av å fortsette samarbeidet med alle nabostater i Arktis er viktig. Alle er tjent med en fredelig sameksistens i nord, og komiteen er derfor samstemt om at NATO må søke et godt samarbeidsforhold med Russland, sier Helleland.

Forsvaret

Det er viktig at norsk tilstedeværelse i Nordområdene har fått høyere prioritet – også med hensyn til forsvarsbudsjettet.

-Forsvarsbudsjettet for 2015 er på 43,8 milliarder. Med en realvekst på nær 1,5 milliarder kroner – om lag 3,3 prosent – er dette etter Høyres mening et realistisk budsjett som samtidig er preget av klare prioriteringer innenfor de behov som melder seg, sier Helleland.

-Jeg er derfor glad for at vi har en forsvarsminister som er så tydelig på at prioritet skal gis til operativ evne og beredskap for budsjettåret 2015.Uansett hva opposisjonen predikerer er realveksten på 3,3 % i budsjettet en betydelig satsing, med en økning vi ikke har hatt på et tilsvarende nivå siden forrige gang en borgerlig regjering satt ved makten, påpeker forsvarspolitisk talsperson, ReginaNargis Alexandrova.

Regjeringen styrker operativ aktivitet og beredskap i alle forsvarsgrener og i Heimevernet. Samtidig har man klart å følge opp utgifter knyttet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile uten å la det gå på bekostning av øvrige deler av Forsvarets operative evne.

- Jeg er glad for at det er flertall i komiteen om disse hovedprioriteringene.Budsjettet gir også et viktig løft for den samlede beredskapen og samfunnssikkerheten gjennom skjerpet helikopterberedskap på Rygge og i Bardufoss, sier Helleland.

Sikkerhetspolitikk

- Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet må få konsekvenser for hvordan vi innretter og videreutvikler forsvaret vårt. Med forsvarsministerens åpne dialog med forsvarsjefen etter regjeringsskiftet, har det kommet frem at det er betydelige utfordringer i forsvaret.Omstillingen til et innsatsforsvar har kostet, og vi har i dag en situasjon med usikkerhet omkring balansen mellom bevilgninger, struktur og oppgaver – og om vi har et forsvar med tilstrekkelig utholdenhet – dette har ikke vært gitt tilstrekkelig prioritet, sier ReginaNargis Alexandrova, før hun legger til:

- Dette er en helt sentral del av bakteppet for den fagmilitære utredningen forsvarssjefen har fått i oppdrag å gjennomføre. Forsvarssjefens fagmilitære råd er en viktig del av grunnlaget for den neste langtidsplanen for forsvarssektoren.

Regjeringen vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk som er realistisk og forutsigbar. Den skal ivareta norske interesser ved å fremme viktige fellesverdier. Den skal bidra til avspenning, stabilitet og varig fred, en friest mulig verdenshandel og økonomisk utvikling og respekt for menneskerettigheter. Regjeringen vil fremme økonomisk vekst og bekjempe fattigdom gjennom å satse på næringsliv og investeringer og utdanning.

-2014 har vært et år preget av store spenninger og endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. Året som markerte 25 års-jubileet for murens fall skulle bli året da sikkerhetspolitikken igjen kom tilbake til Europa. Vi har opplevd at Russland gjennom annekteringen av Krim og støtte til separatistene i øst-Ukraina har brukt militær makt mot et naboland for å hevde sine egne interesser, sier Helleland.

Utvikling

-Vi ser også at humanitære kriser har forverret seg gjennom året. Langvarig maktmisbruk og ikke-fungerende statsapparat har vært kimen til folkelig misnøye, og etter hvert grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme flere steder i verden. Flere av konfliktene i en rekke stater i Midt-Østen og Nord-Afrika har nå spredt seg og blitt regionale sikkerhetspolitiske kriser med klare implikasjoner for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, legger han til.

Disse endringene har gjort at Norge har måttet gjøre kritiske endringer både i bistandsinnretningen og i sikkerhetspolitikken.

- Derfor er jeg glad for at Regjeringen har presentert et utviklingsbudsjett og forsvarsbudsjett som gjenspeiler de sikkerhetspolitiske og utviklingspolitiske endringene og kommer med klare retningsendringer og prioriteringer, sier Helleland.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder bistand. Budsjettet for 2015 blir det største noen sinne, på rundt 33 milliarder kroner inkludert klima- og skogsatsningen. Vi ser en historisk satsning på:

  • utdanning
  • helse
  • internasjonalt klimaarbeid
  • humanitær bistand
  • næringsliv
  • innsats for å utrydde all ekstrem fattigdom

- Bistandsbudsjettet er historisk fordi bistanden reformeres. OECD har kritisert Norge for å smøre bistanden for tynt utover. Det viktigste er hva vi får ut av pengene, at norsk bistand virker, og at vi oppnår konkrete resultater. Derfor konsentreres innsatsen fra 116 land til 84 land, sier Helleland.

Humanitær innsats

Humanitær innsats og frivillige organisasjoner berøres ikke, og det kan gjøres unntak.

-Konsentrasjon skal heller ikke hindre norsk humanitær handlekraft i krisesituasjoner eller utelukke muligheten for å supplere akutt nødhjelp med mer langsiktig forebyggende bistand for å hindre at kriser oppstår. Det synes jeg er bra!, sier medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Sylvi Graham.

For å sikre utvikling i de fattigste landene, må vi satse på utviklingssamarbeid, handelspolitikk, gode vilkår for investeringer og jobbskaping.

- Bistand alene er ikke nok. Bærekraftig økonomisk vekst er avgjørende for veien ut av fattigdom. Derfor ønsker regjeringen å satse mer på næringsutvikling med en økning på 290 millioner kroner. 250 millioner kroner av denne økningen går til det statlig eide investeringsfondet Norfund, som fortrinnsvis investerer i høyrisikoprosjekter innenfor fornybar energi og landbruk i utviklingsland, sier Helleland.

-Norsk bistand skal ikke komme istedenfor landenes egen innsats, eller kompensere for dårlig politikk. Både vi som givere og befolkningene i utviklingsland har en forventing om å se en utvikling som fremmer godt styresett og respekt for menneskerettighetene. Ved å bekjempe korrupsjon og etablere et godt investeringsklima, bidrar vi til en utvikling som sikrer skatteinntekter til felles velferd.

Utdanning for jenter

Sylvi Graham er i tillegg svært fornøyd med regjeringens satsing på utdanning for jenter.

Regjeringspartiene vil spesielt vektlegge jenters utdanning. Jenter som får utdanning gifter seg senere, får barn senere, har større mulighet til å få jobb og får bedre helse for seg selv og egne barn. I Afrika sør for Sahara anslås barnedødeligheten å kunne vært redusert med inntil 40 % dersom mødrene deres hadde hatt videregående skolegang. Utdanning er nøkkelen til velbegrunnede valg senere i livet, og påvirker forhold som barneekteskap, kjønnslemlestelse, barnedødelighet og generell helse i befolkningen, sier hun.