Besvarte spørsmål:

Innspill til videregående opplæring

Jeg har vel ikke så mange spørsmål, men derimot synspunkter på vg opplæring. Det er KJEMPEBRA at Høyre tar til orde for en mer praktisk ordning. Når hver 3.elev dropper ut skolen, MÅnoe gjøres. Skoleverket kaller det for bortvalg, noe jeg mener er helt feil. Jeg mener utfordringen er teoridelen som stadig utgjør en større del av skolehverdagen, og som jeg mener, fører til at ungdommer rett og slett dropper ut av skolen. Jeg har ungdommer selv hvorav en gutt som er lei av all teorien, men samtidig ser han behovet for utdannelse. Det "siste på fronten" er nå at gym skal bedømmes etter evner, ikke etter innsats. For han betyr det mye dårligere karakter fordi han er kraftig. Til tross for at han har trent ski og fotball i 10 og 12 år, samt treningsstudio de siste årene, får han dårlig karakter i gym. Det er kjedelig, spesielt mht. når han skal søke høyskole. Ved mer praktisk opplæring, tror jeg at gjennomføringsgraden av vg opplæring vil øke betraktelig. I tillegg må snart skoleverket ta inn over seg at den tradisjonelle undervisningen passer stadig færre elever. En siste ting jeg vil nevne er ordningen i opplæringsloven med kompetansebevis. Det er en ordning som jeg tror ville passet mange av "dropouterne", men ordningen er lite kjent/brukt, både av skolen og arbeidsmarked. Ved å anerkjenne denne ordningen, tror jeg mange flere vil kunne gjennomføre vg opplæring. Jeg har en del kunnskap og synspunkter om skole, men sett fra andre perspektiver enn lærere. Ta gjerne kontakt med meg hvis det skulle være behov. mvh Tove Dalene Wærnes


Stilt av Wærnes Tove L. Dalene

Svar:

Takk for hyggelig tilbakemelding og gode råd som vi tar med oss i det videre arbeidet med Yrkesfagløftet.

mvh
Elisabeth


Spørsmål: Kopi leserbrev, skole.

PISA med motsatt fortegn. Tenkte jeg det ikke: Straks vi har lagt et tiår bak oss med hysteri over at norske elever gjør det så dårlig i teorifag, først og fremst i matematikk, kommer det krav om vi må ha mer praktisk virksomhet i norsk grunnskole og videregående. (Leder 16. januar, "Mer teori i praksis i skolen", og reportasje den 15., "Norsk skole ødelegger ungdom".) Angrepet kommer blant annet fra lederen for Pedagogisk-psykologisk distriktskontor i Sør-Troms, Edvin Eiksen, ut fra en helt korrekt og skjebnesvangert viktig observasjon: Mer enn en av tre elever fullfører ikke videregående skole, noe som kan hende er et større sosioøkonomisk problem for Norge enn PISA-fiaskoen, ved siden av de personlige tragedier det skaper. I stedet for et Kunnskapsløft, som ble avlet under norske elevers tilkortkomming i PISA, ("Beskjeden mottatt!" sa Stoltenberg i nyttårstalen 2008,) sier Eriksen at vi hadde trengt en reform "med omvendt tankegang, slik at praktisk begavet ungdom allerede fra 7. klasse kunne fått muligheter til å velge et rent praktisk løp." Nei, dette var kinkig! Er det mulig å kombinere kravet om mere teoretiske kunnskaper og ferdigheter i skolen, for å motvirke at Norge sakker ytterligere akterut i konkurransekraft, med kravet om mindre teori i skolen, slik at elevene fullfører og skaffer seg fagbrev e.l.? Bladet Vesterålen forenkler nok problemet når de fremhever agronomutdanningen på videregående som et eksempel til etterfølgelse, da frafallet her er lite, ved at praktisk virksomhet kommer først, dernest teorien. Fra mitt nærmiljø kjenner jeg hvordan lærere på Bygg- og anleggsteknikk gjennom en formidabel innsats makter å holde på elevene. Feilslutningen skyldes at mens det er på videregående man merker frafallet, er det i grunnskolen problemet oppstår, noe psykolog Eriksen viser ved sitt forslag. Den av Arbeiderpartiet innførte og høyt lovpriste enhetsskolen innebærer at alle elever, teoristerke som praktisk anlagte, skal kjøres gjennom den samme kverna, til og med 10. klasse. Dermed blir de teoristerke, de som skulle utgøre Norges spisskompetanse, sterkt understimulert, noe PISA har påvist, mens de praktiske altså - blir skoletapere og faller fra. Men regjeringspartiene har en kreativ løsning på dette også, som psykolog Eriksen riktignok synes er altfor svak. Sandra Borch, Senterungdommen har et innlegg i Fremover, Narvik 15. januar, ("Mer praktisk i skolen for å motvirke frafall i videregående skole"), som jeg siterer fra: "Fra høsten 2009 er et utvalg kommuner invitert til utprøving av et nytt og mer praktisk fag - arbeidlivsfag - på ungdomstrinnet. Faget er et alternativ til valg av 2. fremmedspråk og norsk/samisk/engelsk fordypning." Det er heldigvis ikke matematikken som salderes, det hadde vært for pinlig, men språk som tysk eller fransk - hvem bryr seg om dem, hele verden kan jo engelsk, eller fordypning i morsmål (leseferdighet er som kjent et kritisk punkt i PISA), eller engelsk? På 7. årstrinn er også "ressussterke" elever skoletrøtte, og velger minste motstands vei, vekk fra all denne teorien. Mitt kreative forslag innenfor Kunnskapsløftet, i ordets rette betydning, at vi nå endelig forlater enhetsskolen og kartlegger og stimulerer teoretiske og praktisk anlagte elever hver for seg. I det tyske skolesystemet må elever (eller rettere rådgivere, foreldre) velge en teoretisk eller praktisk utdanningsvei allerede etter 4. årstrinn, som 10-åringer. Undervisningen av begge kategorier elever må være like ambisiøs og god om vi skal komme noen vei. Med hilsen Stein Kvale.


Stilt av Stein John Kvale

Svar:

Hei!
Skolen står uten tvil overfor mange utfordringer, men vi må greie å ha to tanker i hodet samtidig. Skolen er til for elevene og Kunnskapsløftet er tydeligere enn noen annen skolereform at alle elever har krav på en opplæring som gir dem muligheter til å utnytte sine evner og talenter. Barnas og foreldrenes bakgrunn skal ikke være avgjørende for utbyttet av skolen. Metodefrihet for lærerne og lokal innflytelse over læreplaner er også vesentlig fordi det gir et større handlingsrom i møte med elever med forskjellige interesser. Men Kunnskapsløfter er kompromissløs på at alle elever må lære seg de grunnleggende ferdighetene for å kunne videreutvikle sine evner og talenter enten disse er i praktisk eller teoretisk retning.

Høyre støtter det nye mer praktisk rettede arbeidslivsfaget i ungdomsskolen og yrkesfagløftet er foreslått fordi samfunnet trenger flinke fagarbeidere også i fremtiden. Vi ønsker også å være tydelig på at det ikke skal være mindre gjevt å ta en yrkesutdanning enn å bli akademiker. Og vil fagarbeiderne ta skrittet videre til høyere utdanning på et senere tidspunkt, skal vi legge til rette for påbygning i de fagene som er nødvendig.

Dette var kanskje ikke uttømmende svar på alle de problemstillingene du tok opp, men et stykke på vei.

Hilsen
Elisabeth A.


Spørsmål: Lærerdekning i vidergående skole

I Nord-Norge går en mot krise når det gjelder lærere i videregående skole både innen yrkesfag og innen almenfag. Særlig gjelder dette realfag. Mange av de gamle realfaglærerne går nå av med pensjon uten at de blir erstattet med folk med tilsvarende kompetanse. Husk at mange yrkesfag også har betydelig med realfag. dette perspektivet må partiet ta med seg i sitt forslag.


Stilt av Eivind Sommerseth

Svar:

Hei Eivind!
Takk for ditt innspill. Vi er fullt klar over at videregående opplæring går krevende tider i møte når det gjelder rekruttering av nye lærere, men dette gjelder hele landet. Så vet vi at slike problemer har en tendens til å forsterke seg i distriktene og i Nord-Norge har vi hatt ulike tiltak for å bøte på lærermangel. Vi er som du oppmerksom på at realfagene er særlig utsatt og har derfor senest i 2010 budsjettet foreslått målrettede seniortiltak for å utsette pensjonering av flinke realfagslærere. Realfag er som du sier viktig også i mange yrkesfag og dyktige matematikk og realfagslærere fra elevene begynner i 1.klasse er viktig for at dette faget skal bli bedre forstått. Gode kunnskaper i realfagene fra tidlig i skolen vil både elever og lærere i videregående opplæring ha stor glede av.

Hilsen
Elisabeth


Spørsmål: Yrkesutdannelse

Gjennom et langt liv har jeg erfart at såkalt dumme elever, som knapt kom seg gjennom 7 årig folkeskole, kom seg ut i yrkeslivet, gjerne som fiskere, sjømenn eller hjelpegutter på verksted. Slik fikk de lov (i fred) å utvikle kompetanse og erfaring uten påtvungen boklig kunnskap. Ikke særlig interessert i høyverdig litteratur og de krav som samfunnet forventet av dem, men har levd et fullverdig liv både sosialt og økonomisk. Vi må, også vi i Høyre, innse at ikke alle er skåret over en lest og har de samme forutsetninger for å tilfredsstille samfunnet spesifiserte krav til dem. Og hvem stiller kravene på vegne av de andre, er de realistiske, oppnåbare eller bare uttrykk for en ønsketenkning der alle værsågod skal tilfredsstille og demonstere både matematikkunnskap og høyverdig engelskkunnskap. Høyre vil vinne på å analysere og komme også disse "taperne" i møte. Får de sjansen, selv uten oppnådde krav til boklig utdannelse, vil de tilpasse seg og yte på lik linje - innenfor sine områder og med sin kompetanse. Samfunnet trenger også disse, og drop-out problemet i videregående kan langt på vei løses. Men vi må gi den mulighetene og stedene de kan henvende seg til, og motta dem med tillit. Vi må først og fremst erkjenne at ikke alle er like og skal værsågod være likestilte på et høyt faglig definert av dem som mener at slik skal det være. At status på yrkesfagutdanningen økes er veldig bra, men det er faktisk mange som aldri kommer så langt. Iallfall i gamle dager ble de fiskere og sjøfolk. De hadde også sin status og respekt som fullverdige samfunnsborgere.


Stilt av Harald Ulvestad

Svar:

Hei Harald!
Du har så rett, før var det sånn at 15-16-åringer kunne finne seg arbeid etter grunnskolen og bygge seg opp derfra. I dag er kravene i arbeidslivet så forandret at det er helt nødvendig med mer skolegang for å kunne få fast arbeid. Men Høyre er opptatt av at elever som er skoletrøtte skal kunne få alternative opplæringsløp der man starter opplæringen i bedrift og at teorien kan tas delvis i bedrift og delvis i skole - og kanskje på et litte senere tidspunkt. En konsekvens av dette er også at opplæringen kan tas over noen lenger tid. Fleksibilitet er stikkordet og tilpasning til den enkelte elev som er kunsten. Yrkesfagløftet inneholder mange forslag som betyr at Høyre mener alvor når vi sier vi vil løfte yrkesfagenes status.

Hilsen
Elisabeth A.


Spørsmål: Forkurs

Vil dere styrke forkurs for ingenørutdanning? Gjøvik sitt forkurs ble lagt ned i fjor. Høgskolerådet reklamerer IKKE for forkurset til elever på VG2 yrkesfag for ikke å "avbryte fagutdanning".(E-post til undertegnede.) Vil dere styrke forkurset og sørge for at dette blir en aktuell og kjent vei til ingenørutdanning for YF-elever?


Stilt av Arne Solheim Kaldahl

Svar:

Hei! I Yrkesfagløftet er faktisk et av punktene at vi ønsker et større mangfold av slike Y-veier fordi dette gir fagarbeidere mulighet til å kombinere god fagkunnskap med høyere utdanning med den spesielle kompetanse og innsikt dette gir. Høyre vil derfor tilrettelegge for utdanningsløp som gir tilbud om påbygning av fag/moduler av fag for å kunne ta videre utdanning.

Hilsen
Elisabeth A.


Spørsmål: TAF

Vil dere styrke TAF? Ringerike VGS sin TAF på dataelektronikk blir stoppet av UDIR, noe som er svært uheldig. Vil dere støtte TAF og øke muligheten for fleksible kombinasjoner av studiekompetanse og YF? Hvis tilfelle, hvilke løsninger mener dere er ønskelige??


Stilt av Arne Solheim Kaldahl

Svar:

Hei, ja Høyre vil ha mer av TAF!

Vi forstår ikke hvorfor slike populære tilbud skal stoppes. Høyre mener vi bør gjøre mer av det som virker, og heie frem tilbud som TAF som tiltrekker seg elever med interesser utover de tradisjonelle fagkombinasjonene innenfor studiespesialiserende program i videregående opplæring. Høyre er også helt klar på at yrkesfagelever ikke skal risikere å møte stengte dører om man senere ønsker å bygge på fag for å kunne ta høyere utdanning.

Hilsen
Elisabeth A.


Spørsmål: Almennfag på YF

Der vil åpne for ulike læreplaner for almennfag på de ulike studieprogrammene på YF. Vil dere også gjøre det slik at de ulike studieprogrammene har ulike almennfag? Dette er aktuelt. Matematikk er f.eks. svært viktig for VG2 elektrofag men mindre aktuelt på VG2 på andre linjer.


Stilt av Arne Solheim Kaldahl

Svar:

Viktig spørsmål!
Høyre har i Yrkesfagløftet foreslått egne læreplaner for yrkesfagene i den videregående skolen. Dagens fellesfag der fagarbeidere må gå veien om studiekompetanse virker fremmedgjørende og bidrar til lite relevant teori. Vi mener egne læreplaner på yrkesfagenes premisser vil være et viktig bidrag til å øke motivasjonen og redusere frafallet. Så ser jeg poenget ditt for å kunne differensiere ytterligere. Det har vi pr i dag ikke diskutert. Men jeg tar med meg innspillet ditt i det videre arbeidet med Yrkesfagløftet - som vil bli behandlet sammen med St.meld.nr.44 Utdanningslinja rett før påske.

Hilsen
Elisabeth


Spørsmål: Åskreddersy utdanningen

Hei Elisabeth! Selv om jeg er helt enig i at det er viktig å sørge for å dempe frafallet i yrkesfagene og gjøre de yrkesfaglige utdanningsprogrammene mer knyttet opp mot de enkelte faggruppene, så synes det for meg likevel som om vi også må sørge for at elever som velger yrkesfag også har en solid almenteoretisk ballast fra grunnskolen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er mye lettere å luke bort en del av teorifagene hvis man hadde stilt sterkere fra ungdomsskolen, f.eks. Hva er dine tanker om dette?


Stilt av Philip

Svar:

Hei Philip!
Med Kunnskapsløftet kom en historisk snuoperasjon i norsk skole der betydningen av grunnleggende ferdigheter slås ettertrykkelig fast. Litt kontroversielt med det samme, men i dag er det ingen som bestrider viktigheten av å beherske disse ferdighetene - og at skolen i større grad må få lov til å konsentrere seg om kunnskapsoppdraget.

Jeg er for øvrig helt enig med deg i at et godt grunnlag fra barneskolen er viktig for å mestre større faglige krav i ungdomsskolen og for å kunne gjennomføre videre utdanning. Men elever som i dag sliter med sviktende faglig ballast fra grunnskolen, blir ikke dårligere rustet for fremtida om noen av fellesfagene får et mer yrkesrettet innhold. Vi må ta et oppgjør med holdninger som at eneste vei til dannelse går via pensum på det gamle gymnaset eller dagens studiespesialiserende programmer. Hva slags nedvurdering er det av det fagstoffet som legges til grunn innenfor yrkesfagene? For meg virker det som regjeringspartiene sliter med et yrkesfagkompleks. Jeg har stor tro på at bedre kobling mellom teori og praksis vil virke motiverende og at flere vil greie å stå løpet på denne måten.

Hilsen
Elisabeth A:-)


Spørsmål: Helsefagarbeider

Hei! Hvordan skal dere få folk til å velge ett yrke hvor man som oftest har stillinger på mellom 10 og 50 prosent. De som har over 50% stillingsbrøk er virkelig HELDIGE! En trygg og stabil jobb? JA! En jobb man kan leve av? Neppe i de fleste tilfeller!


Stilt av Oscar Aaslund Hovin

Svar:

Hei Oscar!

Nå beveger vi oss et stykke bort fra tema, men det problemet du tar opp er viktig for fremtidens velferd. Du har rett, de færreste ønsker en slik jobbsituasjon og man kan definitivt ikke leve av slike stillingsbrøker. Om vi tenker på den rekrutteringsutfordringen landets kommuner står overfor, er slike småstillinger lite god markedsføring. Det blir ikke lett for pleie- og omsorgssektoren å lokke ungdom til helsefagutdanninger om det ikke er heltidsjobb å få etterpå. Jeg vet at kommunesektoren er klar over dette, og mange kommuner er i dialog med de ansatte i helsesektoren for å kunne tilpasse turnuser og større stillingsbrøker. Men her er det ikke alltid sammenfallende interesser og arbeidet med å avvikle småstillingene går derfor ikke så raskt som man kunne ønske.

Hilsen
Elisabeth


Spørsmål: Yrkesfagløfte

Jeg har lansert en ide, "Fagbrevfabrikken". Norsk Industri var veldig fornøyd med ideen, jeg skrev også en artikkel i bladet YRKE. Kort fortalt er det å lage en "kunstig fabrikk", der ungdom kan få praksis. For mer info, kontakt meg gjerne. Dette er mye i samme gate som debatten går i om dagen. Mitt spørsmål; Er det mulig å få til noen som fagbrevfabrikken? grethe@l2l.no daglig leder i Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden, samt Høyre politiker i Fjell kommune.


Stilt av Grethe Bjorøy

Svar:

Hei Grethe, så spennende at du vil fortelle om dette!

Jeg tror ikke vi skal legge begrensninger på fantasien, men heller tørre å prøve ut nye arbeidsmåter og metoder som kan gi mer motiverte elever. Jeg kan for lite om hva "fagbrevfabrikken" innebærer til at jeg kan si om den er mulig å få til - hvis du med det mener den kan være et tilbud for elever i videregående opplæring. Generelt kan jeg si at Høyres "Yrkesfagløft" åpner for et større mangfold i opplæringen. Og alle er opptatt av yrkesretting og mer yrkesnær teori - og da kan "fagbrevfabrikken" være en god måte å oppnå dette på. Kan du ikke alliere deg med en videregående skole eller sjekke med Hordaland fylkeskommune om dette er en ide de vil prøve i praksis?

Lykke til videre!

Hilsen
Elisabeth A.


Spørsmål: yrkesfaglige elevers kosthold

Hei Elisabeth! Jeg tror at det beste man kan gjøre for å få flere yrkesskoleelever gjennom utdannelsen, og at de får mindre fravær, er å bedre kostholdet deres. Ser det veldig tydelig med mine egne elever (Sogn vid. skole) at de har et stort inntak av sukker, og at de er mye syke og sløve. Er det noe for Høyre å se nærmere på? Vennlig hilsen Max


Stilt av Max Hermansen

Svar:

Hei Max!
Du har helt sikkert et poeng i at kostholdet spiller en rolle for om man greier å konsentrere seg og holde seg sunn og frisk. Men nå er det ikke lenge siden Tidsbrukutvalget la frem sin innstilling og konkluderte med at skolen snart ikke hadde tid til å være skole fordi den er i ferd med å drukne i andre oppdrag på samfunnets vegne. Kan hende ville det være en god investering å satse noe mer på skolehelsetjeneste og forebyggende helsearbeid for å få flere elever til å fullføre videregående opplæring og komme seg ut i jobb. Vi må bare passe på at lærerne slipper å bruke tiden sin på alt mulig annet enn fagene sine. Det er viktig at skolen fremstår som en attraktiv arbeidsplass når vi vet at det trengs tusenvis av nye lærere de neste par tiårene.

Hilsen
Elisabeth A.