EU leder an i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU.

- Norge skal bidra til å kutte utslippene med minst 40 pst. frem mot 2030. Det betyr at vi hever ambisjonsnivået for norsk klimapolitikk, sier statsminister Erna Solberg.

Det norske utslippsmålet vil være i tråd med målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader.

- Global oppvarming truer livsgrunnlaget for barna våre. Klimautslippene må ned. Norge må gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme.

Vi skal ta vår del av ansvaret gjennom et nasjonalt kuttmål, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide.

Samarbeid med EU om felles oppfyllelse

Regjeringen vil nå starte en dialog med EU om samarbeid om utslippskutt. Ønsket er en avtale om felles oppfyllelse av kuttforpliktelse. Norge og EU har felles interesser både i den regionale og globale klimapolitikken, felles virkemidler og samarbeider tett i klimaforhandlingene.

- EU er vår viktigste samarbeidspartner. En felles gjennomføring vil legge grunnlaget for en mer effektiv klimapolitikk, samt mer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk næringsliv, sier finansminister Siv Jensen.

En avtale med EU vil innebære at Norge ikke kjøper FN-kvoter for å oppfylle 40 prosentmålet. Norge skal fortsatt gi omfattende bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland blant annet gjennom bistandspolitikken, skogsatsingen og Det grønne klimafondet.

- Dette er et historisk linjeskifte i norsk klimapolitikk. Det er gledelig både for klimaet og for Venstre at vi nå er enige om 40 prosent kutt og at vi ikke skal kunne kjøpe oss fri fra våre klimaforpliktelser. Når vi nå også åpner for å inngå et forpliktende samarbeid med EU, som har verdens mest ambisiøse og forpliktende klimapolitikk, så øker sjansene for at vi lykkes med grønn vekst og det grønne skiftet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Regjeringen har tro på å få i havn en avtale med EU. Hvis dette likevel skulle vise seg vanskelig, vil Regjeringen foreslå et nasjonalt mål for ikke-kvotepliktig sektor og komme tilbake til Stortinget med dette.

Offensiv klimapolitikk

Siden 2013 har de fire samarbeidspartiene i fellesskap blitt enige om flere viktige klima- og miljøtiltak. Satsingen vår på jernbane og kollektivtrafikk er rekordstor. Det har blitt mer lønnsomt å kjøpe miljøvennlige biler. Det har blitt mer attraktivt å bygge ut fornybar energi. Klimateknologifondet, som gir næringslivet støtte til å utvikle fremtidens teknologiske løsninger, vil frem mot 2016 blir styrket med 12,75 mrd. kroner frem mot 2016.

- I samarbeidsavtalen står det at vi skal føre en offensiv klimapolitikk. Det skjer også i praksis. Disse tiltakene blir gjennomført fordi vi fikk et nytt flertall ved stortingsvalget i 2013, avslutter klima- og miljøminister Tine Sundtoft.