- Sammen med KrF og Venstre er vi godt i gang med å forandre samferdsels Norge. Ikke bare vil vi satse mer i kroner, vi tenker nytt og organiserer oss deretter, sier Helleland, før hun påpeker:

- Vi opplever et taktskifte i norsk samferdselspolitikk. Fra å være i en situasjon der forfallet på vei og bane har økt kontinuerlig, vil vi i 2015, for første gang på flere tiår, være i en situasjon der vi snur denne utviklingen.Det er historisk og viser at regjeringens politikk fungerer, og at vi har et stortingsflertall som evner å prioritere de viktige oppgavene for å ruste Norge for fremtiden.

Les også: Bygger mer vei

Les også: Vi prioriterer tog

Vekstsentrene

Befolkningsveksten byr på utfordringer for fremtiden. Vi skal bli mange flere, og de fleste vil bo i og rundt de store vekstsentrene.

- Det betyr at der må det være gode transportsystemer – som gjør at folk kommer trygt og enkelt til å fra jobb, som sørger for at næringslivet får fraktet varene sine effektivt og som ivaretar trafikksikkerhets- og miljøproblemene i transportsektoren, sier Helleland.

Hun er tydelig på at store endringer må til.

- For det typiske i norsk samferdselspolitikk, det er jo å være på etterskudd. De siste årene har man ikke tatt inn over seg at voksesmertene er i ferd med å utvikle seg til full forstoppelse i byene, sier hun.

Helleland trekker frem tre eksempler fra sentrale Østlandet.

Vestkorridoren

E18 Vestkorridoren har hatt sprengt kapasitet i 20 år. Det skaper store miljøproblemer lokalt, øker klimautslippene globalt og er en propp for næringslivet fra hele Sør-Norge som skal videre til Europa. For 12 år siden kunne vi løst de største utfordringene for 6-7 milliarder. Nå koster den 40 mrd.

-I Høyre lovet vi å prioritere vei om vi kom i regjering. Det løftet har vi sammen med Frp holdt fast ved. Derfor overoppfyller vi Nasjonal transportplan, sier Helleland, før hun fortsetter:

- Vi skal bruke veipengene mer effektivt, derfor etablerer vi et eget veiselskap som skal ha forutsigbar finansiering. Vi tar i bruk OPS som har gitt gode resultater på de prosjektene hvor det er benyttet, fordi det blant garanterer godt vedlikehold. Vi er i gang med veibyggingen. Den økonomiske rammen er overoppfylt når man legger til grunn en jevn opptrapping. Midlene til planlegging dobles i dette budsjettet.

Fornebubanen

Et annet eksempel store samferdselsløft man burde tatt tak i for å få effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner er kollektivløftene. Det har vært snakket om Fornebubanen siden før flyplassen ble nedlagt. Likevel har man ikke klart å bygge den, fordi å ta et så stort løft som har blitt for mye for lokale myndigheter og staten har ikke villet forplikte seg til å bidra, påpeker Helleland.

- Fornebubanen, eller Bybane til Åsane og Fyllingsdalen, eller superbussløsninger i Trondheim og Stavanger blir aldri bygget om ikke staten forplikter seg, Denne regjeringen forplikter seg i statsbudsjettet til å ta 50 % av regningen. Vi gjør det vi lovet i opposisjon, sier Helleland.

Jernbanen

- Selv om investeringene de siste årene har vært store i jernbane, er det fortsatt mange som forbinder jernbane med ord som solslyng, signalfeil, nedrevet kjøreledning og buss for tog. Ser man på statistikken, så skjønner man hvorfor. Forfallet har økt med en milliard kroner i året. Hvert år siden 2005, sier Helleland, før hun fortsetter:

-Med dette budsjettet ligger regjeringen 5 milliarder foran skjema på jernbaneinvesteringer. Men det nytter det ikke å bygge nytt et sted, om signalanleggene ikke fungerer og kjøreledningene faller ned på det gamle. Derfor har vi økt midlene til fornying på jernbanen fra de rødgrønnes 0,9 milliarder i 2013 til 2,3 milliarder i 2015.