Aldri har Norge hatt større muligheter enn gjennom den vekstperioden som begynte i 2003:

  • Inntektene fra olje- og gassintektene har vært rekordhøye.
  • Sysselsettingen har vært rekordhøy.
  • Den internasjonale økonomien har frem til høsten 2008 vært rekordgod.

Ap, SV og Sp gikk i 2005 til valg med ønsket om en flertallsregjering. Argumentet var at dette skulle gi styringsdyktighet og evne til å gjøre viktige prioriteringer. Resultatet er blitt svært dårlig:

  • Regjeringen Stoltenberg har blitt presset fra skanse til skanse i en rekke saker.
  • Regjeringen Stoltenberg har hatt svært mye penger den kunne bruke, men har ikke klart å gjøre noe annet enn å la det meste fortsette som før - bare med litt mer penger.

Det er derfor all grunn til å si at de fire årene med regjeringen Stoltenberg representerer fire tapte år.

1. Kraftig voksende helsekøer.

I Høyres regjeringstid ble helsekøen redusert med minst 70.000, og ventetiden ble betydelig redusert. Etter at Stoltenberg innførte sin monopolpolitikk har helsekøene økt med 65.000, og mer enn en kvart million mennesker står nå i helsekø.

Høyre vil:

  • Gi pasientene igjen rett til å velge raskere behandling på private sykehus på statens regning.
  • Flytter mer på leger og mindre på pasienter, gi pasientene bedre behandling der de bor.
  • Sørge for bedre kvalitet og mindre byråkrati i helsetjenesten.
  • Fjerne byråkrati ved å legge ned de regionale helseforetakene og overføre pengene til sykehusene.

2. Svikt i resultatene på samferdsel.

Bevilgningene til samferdsel har fortsatt å øke etter at Jens Stoltenberg ble statsminister i 2005. Resultatene er imidlertid uteblitt. Det er blitt bygget færre kilometer vei enn under sentrum-/Høyreregjeringen og kaoset i togtrafikken er blitt dramatisk.

Høyre vil:

  • Øke bevilgningene til samferdsel.
  • Ta i bruk private i større grad for å sikre rask fremdrift og økt utbygging.
  • Ta i bruk virkemidler som OPS (offentlig-privat samarbeid) som sikrer en mer helhetlig, kostnadseffektiv og rask utbygging.
  • Bruke konkurranse aktivt for å sikre mer kundeorientering.

3. Hvileskjær i kunnskapspolitikken.

En regjering med rekordstor pengebinge har tross flertall i Stortinget ikke evnet å prioritere skole og forskning. Dette er et klart bevis på at Jens Stoltenberg og hans regjering har prioritert kortsiktig velferd fremfor fremtidens trygghet for velferdsstaten - og det i en tid hvor mulighetene for det motsatte var rekordgode. Det var Regjeringen selv som valgte å kalle sin satsing på kunnskap for "et hvileskjær".

Høyre vil:

  • Satse mer på kunnskap.
  • Satse mer på forskning.
  • Ha klare forventinger til kunnskap og læring i skolen.
  • Ha åpenhet om kvalitet og innhold i skolen.

4. Rekordmange utenfor arbeidslivet.

Sysselsettingen har siden 2003 økt kraftig. Likevel har ikke Regjeringen Stoltenberg klart å hjelpe flere mennesker over fra trygd og andre sosiale ytelser til inntekt fra eget arbeid. Tvert imot, antallet som lever av trygd har økt år for år. De dårlige resultatene kan ikke skyldes annet enn manglende iver etter å hjelpe flere over til et aktivt arbeidsliv.

Høyre vil:

  • Ha aktivitetsplikt for å sikre at mennesker ikke passiviseres.
  • Det skal alltid lønne seg å jobbe, endre stønadsordningene slik at ingen taper på å jobbe litt ved siden av.
  • At unge aldri skal møtes med tilbud om trygd eller sosialhjelp, men med et umiddelbart tilbud om aktivitet.
  • Ha en skolepolitikk som hindrer at stadig flere møter livet som voksen med lese- og skrivevansker som gjør det vanskelig å komme i arbeid.

5. Økte skatter fører flere mennesker ut i ledighet

En god verdensøkonomi og gode råvarepriser har sikret mange bedrifter gode år. Men Regjeringen Stoltenberg har ikke brukt de gode årene til å styrke bedriftenes evne til å stå imot i dårligere tider eller til å skape nye jobber. Skattene er av prinsipielle grunner blitt økt.

Høyre vil:

  • Ha lavere skatter for arbeidstakere for at det skal lønne seg å jobbe.
  • Ha lavere skatter for arbeidsgivere for å trygge bedriften i dårlige tider.
  • Midlertidig redusere arbeidsgiveravgiften med 2,5 prosent for å trygge jobber i en vanskelig tid.
  • Styrke mulighetene for å drive forskning og utvikling i næringslivet.

6. Svikt i asylpolitikken.

Fra 2001 sørget Erna Solberg som kommunalminister for å redusere det store omfanget av ubegrunnede asylsøknader. Regjeringen Stoltenbergs uklarhet og snillistiske ordbruk har gitt svært mange mennesker et falskt håp om opphold i Norge. Resultatet er blitt en eksplosiv vekst i asylsøknader, en tilstrømning regjeringen ikke har vært i stand til å håndtere.

Høyre vil:

  • Ha en streng, men rettferdig asylpolitikk.
  • Sikre at tilstrømningen av ubegrunnede asylsøkere reduseres kraftig.
  • Etablere en ny effektiv hjemsendelsespolitikk. Det er 18200 ulovlige innvandrere i Norge i følge SSB.

Dette rammer både innvandrere, asylsøkere og samfunnet rundt. Innvandrere rammes av den manglende satsingen på integrering, og av de problemene som følger med asylsøkere med ulovlig opphold. Asylsøkere rammes av å måtte vente uholdbart lenge på å få behandlet asylsøkere. Resten av samfunnet rammes av at den manglende integreringspolitikken fører med seg økt kriminalitet og andre problemer.

7. Kriminalitetsutviklingen går i feil retning.

Antallet anmeldelser for vold har økt hvert eneste år siden 2004. Antallet narkotikasaker faller samtidig som det rapporteres om at det aldri har vært mer narkotika på gaten. På grunn av manglende ressurser og en manglende avklaring av konflikten mellom Politiets Fellesforbund og regjeringen, blir det færre politi i gatene, færre kriminelle som blir avslørt, mer narkotika på gaten og sakene hoper seg opp hos politiet.

Høyre vil:

  • Øke bevilgningene til politiet.
  • La sivile overta oppgaver fra politiet som ikke krever politiutdannelse.

8. Politisk styrt kulturliv og frivillig sektor.

Under regjeringen Stoltenberg har både kulturlivet og det frivillige Norge blitt enda mer styrt av politikk og byråkrati. Fremfor å styrke disses mulighet til å stå på egne ben og å være et alternativ både til markedet og det offentlige, har den politiske styringen blitt sterkere og vilkårene for offentlig støtte blitt politisert.

Høyre vil:

  • Redusere den politiske styringen av kulturlivet og frivilligheten.
  • Styrke kulturlivets og frivillighetens muligheter til å stå på egne ben økonomisk.

9. Svikt i energi- og industripolitikken.

Regjeringen har brutt løftet om billigere kraft til industrien. Den har avviklet industrielt eierskap innen vannkraftproduksjon, etter 100 års suksessfylt historie. Utleie av kraft skal maksimalt være lov 15 år, mens alle i industrien forlanger minimum 30 års utleietid. Det er et elendig tempo i utviklingen av fornybar energi. Regjeringen har sagt nei til konsekvensutredning av Vefsna, hvor 1,8 TWh fornybar energi går tapt. 3. juni streiket industrien mot regjeringens industri- og energipolitikk. Om fem år er oljeproduksjonen halvert i Norge i forhold til år 2000. Samtidig investerer Norges fremste aktører innen fornybar energi stort - i utlandet. Regjeringen har også inntatt et "ikke-standpunkt" til Nordland VI og VII, Troms II.

Høyre vil:

  • Innføre grønne sertifikater for å bygge ut ny fornybar energi.
  • Åpne for olje og gass i Nord.
  • La industrien leie, eie og bygge ut kraftverk.

10. Privat allergi.

Den rødgrønne regjeringen har systematisk satset på offentlige monopoler fremfor mangfold, valgfrihet og samarbeid med privat og frivillige aktører. Allergien mot private har vært med på å svekke både omfanget av og kvaliteten på offentlig finansierte velferdstjenester. Eksempelvis står tusenvis i helsekø samtidig som private klinikker har ledig kapasitet. Barn som trenger hjelp får ikke det, samtidig som privat barnevernsinstitusjoner ikke blir brukt. Rusavhengige får ikke behandling, fordi privat institusjoner ikke tas i bruk. Det samme skjer innen rehabilitering og en rekke andre områder.

Høyre vil:

  • Bruke privat og ideelle aktører der hvor det gir et bedre tilbud til innbyggerne.
  • Sikre pasienter, elever, eldre osv valgfrihet.