Dette innlegget stod på trykk i Nationen 19. februar 2013

Av Nikolai Astrup, leder av Høyres Europautvalg og nestleder i Europabevegelsen

Europautredningen om Norges avtaler med EU kom i fjor. 911 sider lang. Noen fleipet med at den var et rop om hjelp. Alle som har lest den vet at det stemmer.


Europautredningen har en klar konklusjon som bør endre premissene for europadebatten slik vi kjenner den: Norge er mer integrert i det europeiske samarbeidet enn mange av medlemslandene i EU. Norge er blant de landene som har størst nytte av det indre markedet i Europa, fordi mesteparten av vår handel er med andre europeiske land. Det har vært et tverrpolitisk ønske om å samarbeide så tett som mulig med EU, fordi dette er i Norges åpenbare interesse i en situasjon der utfordringene i stadig større grad er grenseoverskridende. Derfor vedtas de fleste direktiv fra Brussel enstemmig i Stortinget. Med unntak for en håndfull direktiv har europapolitikken vært helt ukontroversiell i Stortinget, fordi den har tjent Norge meget godt.


For å si det på en annen måte: Norge er ikke annerledeslandet i Europa. Det er den brutale sannhet, som bryter med traumet og sort/hvitt-debatten som fremdeles henger med oss fra 1972 og 1994. Norge har søkt om medlemskap i EU fire ganger. Vi er fremdeles ikke medlem, men Norge er en tettere integrert del av EU enn vi noen gang har vært. Samtidig er vi blindpassasjerer på den europeiske reisen. Vi lar andre ta ansvar for utviklingen av det kontinentet vi er en del av. Jeg mener vi må ha større ambisjoner enn dette.

Samtidig har vårt selvpålagte utenforskap i det viktigste politiske fellesskapet i vår del av verden en åpenbar pris: Ingen spør oss hva vi mener. Og hvis vi skulle bli spurt er sjansen liten for at vi klarer å bli enige om å mene noe, eller hva den meningen skulle være. Skulle vi likevel mene noe, kommer vi gjerne for sent på banen og vår gjennomslagskraft er uansett meget begrenset. Dette har vært essensen i vår aktive europapolitikk de siste årene. Som Europautredningen selv konkluderer: «Norske politikere er, med noen unntak, først og fremst tilskuere, ikke deltakere, til den europeiske utviklingen». Dermed blir europapolitikken passiv, ikke aktiv.


Den passive europapolitikken er nå erstattet av et annet buzzord: «handlingsrommet». 47 ganger i regjeringens slanke europamelding nevnes ordet. I nei-partiene synes «handlingsrommet» stort sett å bety nye måter å si nei til det alle andre allerede er enige om å si ja til. Det er en strategi som neppe vil imponere mange i Brussel. Jeg mener våre ambisjoner må være større enn å si nei til alt som er nytt. Selvsagt skal vi benytte spillerommet i EØS-avtalen, slik Stortinget allerede har gjort, for eksempel ved å vedta en rekke nasjonale tiltak mot sosial dumping.


Men Norge trenger mer. Vi trenger en europastrategi. Den må bygge på erkjennelsen om at europapolitikk både er innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, og at europapolitikken ikke utelukkende må handle om hva som er best for Norge men også om hva som er bra for Europa. Den må ikke bare være reaktiv, men proaktiv. Den må være noe mer enn å dele gode norske erfaringer. Vi må ha et europeisk perspektiv. Det er den finske modellen. Den synes å virke langt bedre enn den norske.


Vi må gjerne starte på et område der Norge allerede er en viktig strategisk partner, som energi. Vi er den nest største eksportøren av gass til Europa, og en stadig viktigere operatør i kraftmarkedet i Nord-Europa. Derfor er det viktig at Norge spiller en aktiv rolle når EUs fremtidige energisystem nå ligger i støpeskjeen. Det gjør vi dessverre ikke. Vi spiller vel strengt tatt ingen spesielt aktiv rolle i noe som helst som foregår i Brussel. NRK gjennomførte i april i 2012 en undersøkelse om norske statsråders reisevaner. De fant at norske statsråder gjennomførte 182 utenlandsreiser i 2011. Av disse gikk 16 til Brussel.

Det taler sitt tydelige språk. «Handlingsrommet» må fylles med innhold. Vi må delta aktivt på de EU-arenaer der vi har en stemme. Vi må se hvor skoen trykker for norske borgere og bedrifter og opptre konstruktivt - ikke kranglete i vårt møte med våre europeiske naboer. Det er tid for en ny europastrategi.